— Fylkeskommunen har ikke levd opp til forventningen. Den har ikke legitimitet og forankring. Folk har dårlig kjennskap til hvem som er fylkestingsrepresentanter. Ofte kjenner de heller ikke navnet på fylkesordføreren. Så at fylkeskommunen står i støpeskjeen, er helt klart, sier Kirsten H. Leschbrandt til Fædrelandsvennen.Leschbrandt, som er ordfører i Mandal og leder av Vest-Agder Høyre, er sitt partis representant i det såkalte Oppgavefordelingsutvalget som utreder rollene til stat, fylkeskommuner og kommuner.- Rapportene vi har innhentet om fylkeskommunen, tilsier det jeg sa innledningsvis, sier Leschbrandt, men legger til at internt i utvalget er det nok et nyansert syn på fylkeskommunen.Utvalget er kommet fram til fire alternative modeller for mulig omorganisering av fylkeskommunene:1) Sammenslåing til storfylker eller regioner, 5-7 totalt.2) Utvikle de nåværende fylkeskommunene, men med noen færre.3) Ta bort helsesektoren som fylkeskommunalt ansvarsområde, trolig med sykehusene under staten.4) Fjerne fylkeskommunen og ha bare to forvaltningsnivåer.- Når selv fylkespolitikere i undersøkelser sier at fylkeskommunen er overmoden for en endring, er det ikke noe tvil, sier Leschbrandt.Sykehusene er et problemområde for fylkeskommunen. Lederen av Oppgavefordelingsutvalget, Lars Wilhelmsen, har i et intervju uttalt at administreringen av de videregående skolene går relativt bra, men det er ikke Kirsten Leschbrandt helt enig i.- De som har vært med i undersøkelser når det gjelder videregående skoler, er de som har lyktes. Det er de som har fullført og gått gjennom skoleverket. De som har falt fra underveis, er ikke fanget opp. Så jeg mener at det er mye å se nærmere på også når det gjelder videregående, sier hun.Detaljstyring er et felt som opptar henne.- Dette kjenner vi fra hverdagen vår når det gjelder miljø. Det blir en detaljstyring overfor kommunene når fylkesmannen har en miljøvernavdeling og fylkeskommunen også har det. Sett fra et kommuneståsted er det åpenbart at det må ryddes opp.- Så du har kanskje mest sans for alternativ 1, regionfylker?- Foreløpig har jeg ikke konkludert. Men at vi trenger et regionalt nivå, vil kanskje vise seg. Men alternativ 4 med å fjerne fylkeskommunen og ha bare to forvaltningsnivåer, er heller ikke helt enkelt. Det er noe på et regionalt nivå som må ivaretas. Men så spørs det hvem man skal sortere oppgavene til.- Hvis alternativ 1 skal velges, vil vel også fylkesmannen falle bort i sin nåværende form?- Jeg synes det er mye å gjøre av opprydding også ved fylkesmannsembetet. Bare det at Aust- og Vest-Agder har to fylkesmenn, er en utfordring.Ap-leder Thorbjørn Jagland har gått langt i å lansere regionstanken. I et såkalt Jaglandbrev 4. april foreslår han mer lokalt selvstyre, og reiser spørsmål om ikke noen få, store regioner med parlamentarisk system kan erstatte nåværende fylkeskommuner, og fortsetter:«Vi kan videre tenke oss en utvikling der de regionale organene får makt og myndighet til å drive en selvstendig politikk på avgrensede områder. Og skal de få makt, må regionstingene i praksis ha en viss beskatningsrett, og mer styring over egne inntekter som de selv kan disponere. Som utgangspunkt kan vi tenke oss at regionene særlig må få et tungt ansvar for samferdsel, sykehus, høyere utdanning, miljøpolitikk og næringspolitikk. Alle regionene bør ha egne universitet og egne regionsykehus.»- Det var jo voldsomt! For å ta det siste, så føler jeg ikke at det ligger an til at regionene får hvert sitt regionsykehus. Og jeg tror universitetene fortsatt vil være et statlig ansvar. Men at Jagland har visjoner, er helt klart. Jeg føler imidlertid at han ligger litt luftig an, for å si det slik, sier Kirsten H. Leschbrandt.Oppgavefordelingsutvalget skal nå vurdere fordeler og ulemper ved de fire modellene. Arbeidet skal være avsluttet innen 30. juni.