KRISTIANSAND: — Det er ingen tvil om at unge som sliter med å tiltegne seg teoretisk kunnskap, i økende grad faller utenfor skoleverket. Noen burde gått rett fra grunnskolen til meningsfyllt jobb. Slik er det ikke i dag. Nå må alle gjennom samme kverna, sier rådgiver Odd Asbjørn Salvesen ved Vennesla videregående skole.Salvesen sier at de ved skolen merker dette til gangs, slik Vennesla kommune også merker det:Jenter fra bygda dropper ut av skolen, blir gravide og lønnes av statlige kroner som mødre. Hele 12,4 prosent av venndøler i alderen 18-24 år var i fjor innom sosialkontoret for å få økonomisk støtte. Det er tall på høyde med Kristiansand (12,8 prosent), altså hver åttende ungdom i aldersgruppen.Venneslas andel unge sosialklienter er høyt. Til sammenligning har Mandal ti prosent i samme alder, Søgne ligger like under mens Songdalen ligger ned mot samme nivå som Farsund på drøyt fem prosent.Skoletrøtte blir tapere
Venneslas sosialsjef Liv Hansen får støtte av sin kollega i Søgne, Ivar Indrebø, når hun legger mye av skylden på skoleverket for de økte sosialtallene:- Ungdommene kommer til oss av ulike årsaker, men et problem er at de er skoletrøtte. Elever med dårlig allmennkunnskaper skalles av i skoleverket fordi ikke mestrer det, sier Indrebø.For sent inn
Han mener oppfølgingstjenesten i skoleverket kommer for sent inn.- Det burde vært bedre utbygd med spesialtilbud for enkeltelever. De som tynges av presset allerede fra barneskolen, må fanges opp tidligere enn i dag, sier sosialsjef Indrebø i Søgne.Mandals sosialsjef Tor Møll beskriver situasjonen slik:- Når de unge ikke kommer inn på arbeidsmarkedet på grunn av større krav og færre tiltak, ender de gjerne som sosialklienter, sier sosialsjef Tor Møll i Mandal.Markedsstyrt
— Arbeidskontoret driver mer markedsstyrt formidling enn hjelp overfor svake grupper. De er mer opptatt av omskolering av ingeniører enn å hjelpe sosialklienter, sier Møll.Han viser til at Mandal-tallene har variert mellom åtte og ti prosent de siste årene. Det laveste tallet den siste tiårsperioden var 6,7 prosent. Møll mener variasjonene henger sammen med endringene i tiltak.Fungerer i Farsund
I Farsund virker samarbeidet med arbeidskontoret bedre enn slik Møll beskriver det i Mandal:- Samarbeidet er godt, og det er viktig. Vi holder til så nært at vi ser over til hverandre. Det betyr kanskje litt, sier lederen for sosialtjenestene i Farsund, Ann Kristin Stave.Hun betegner også oppfølgingstjenesten i skoleverket som viktig og sentral. Og det fungerer i Farsund, sier hun.Klassefenomen
«Rikssynser» om Vennesla, akademikeren Ole Trygve Stigen, mener Venneslas særstilling med høye tall både på unge mødre og sosialklienter, skyldes sosiale og kulturelle forhold.- Jeg tror mange av disse er fra de tradisjonelle arbeidermiljøene i Vennesla. Foreldregenerasjonen har gjerne gått rett ut i jobb. De ser kanskje ikke viktigheten heller i dagens samfunn av å skaffe seg en utdannelse, sier Stigen som jobber i Helse- og Sosialdepartementet.- For jenter er det å få barn en tradisjonell måte å bli voksen på. Dette er jo et slags valg, selv om det kortsiktig. Jeg tror mange vil angre på at de ikke benytter mulighetene, sier Stigen.