ÅSERAL: — Mange sier at mye bær betyr lite snø fordi rognebærtrærne skal slippe å bære tungt to ganger. Jeg mener det er motsatt, sier Bjørg Ljosland bestemt til Fædrelandsvennen.Åseralskvinnen er opptatt av det som rører seg i naturen i de ulike årstidene. Hun er overbevist om at naturen har sin egen måte å varsle om været på. Mye av kunnskapen har hun fått fra sin bestemor som var ekspert på å tyde værtegn. Rognebærene har fra gammelt av vært brukt for å si noe om hvordan vinteren blir.- Bestemor var svært religiøs. Hun sa det slik: «Herren gjør det så viselig at han sender mange raunsbær hvis det skal komme mye snø». Logikken er klar, mener Ljosland.- Hvis det er mye snø, så blir det vanskelig for fuglene å finne mat. Derfor sørger Han for ekstra mye rognebær.I år bugner trærne på Sørlandet av de røde bærene. Hvis spådommen stemmer kan vi dermed vente oss en skikkelig hvit vinter.- Jeg har hatt en voldsom diskusjon med folk om dette. Ingenting engasjerer så sterkt som været. Men jeg mener jeg har belegg for at teorien stemmer. Så lenge som jeg har visst om dette værtegnet så har jeg sjekket at det stemmer. De siste ti årene har jeg også skrevet ned observasjonene mine, og det har slått til hver gang. Bestemors ord holder stikk, smiler Ljosland.Hun tror på en rekke slike værtegn. Hjemme på gården bruker hun blant annet sauenes oppførsel som pekepinn.Når dyrene trekker ned fra heia, forbereder Bjørg Ljosland seg på uvær, eller «illri» som hun kaller det.- Det er ikke noe rart i det. Dyrene har en egen evne til å ane hva slags vær som er i vente. De har sine instinkter og vet at det blir et forferdelig vær. Det samme gjelder rypene. De trekker ned i dalen når de kjenner at uvær nærmer seg. Slik er naturen innrettet, sier Ljosland.Hun synes det er synd at kunnskapen om gamle værtegn ser ut til å gå i glemmeboken. Radio og TV får mye av skylden.- Etter at vi fikk værmelding har folk mistet interessen for den gammeldagse måten å forutse værforandringer på. Før passet alle på værmerkene. På bygdene er det fremdeles en del som kan dem og bruker dem, men ungdom flest har ikke peiling, sier Bjørg Ljosland.Selv hevder hun å nærmest ha hjernevasket barnebarnet sine til å tro på værtegnene. Ljosland synes det er viktig å føre tradisjonen videre.Åseralskvinnen avviser at det bare er snakk om overtro.- Dette er kunnskap om konkrete ting. Mye av det kan bankes fast som sannheter. Noen protesterer, men jeg tror de færreste vil bestride at tegnene har noe for seg. De har med balanse i naturen å gjøre. Dessverre kan balansen også ødelegges. Bestemor mente at mye ble ødelagt etter atombomben over Hiroshima. Hun hevdet at bomben ødela balansen i atmosfæren og skapte kaos slik at en del av værtegnene ikke lenger slo tilTidligere var lysmessen i kirken, eller kyndelsmesse 2. februar en viktig dag med tanke på været.- Hvis det drypper fra nordsiden av kirketaket skal det bli en god sommer. Fremdeles er det mange eldre som sjekker dette, forteller Bjørg Ljosland.Dagene mellom 1. juledag og 13. juledag er også blitt brukt til å si noe om været. Været 1. juledag skal fra gammelt av si noe om været i januar, 2. juledag bestemmer været i februar og 3.juledag bestemmer været i mars osv.- Jeg har lenge hatt lyst til å sjekke om dette stemmer, men har glemt det hvert år. Men det heter seg at dette pleier å slå til, hevder Ljosland.