— Det er behov for å styrke koordinatorfunksjonene slik at vi blir enda bedre til å koordinere tjenestene rundt brukere med store og sammensatte behov. Det gjelder blant annet personer med kreft. Da vil vi dra veksler på de viktige erfaringene vi har hatt med kreftkoordinator, skriver helse- og sosialdirektør Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune i en mail.

Full stilling

Fram til i sommer hadde kommunen en full stilling som kreftkoordinator, finansiert med 75 prosent av lønna fra Kreftforeningen i fjor, 60 prosent i år og 40 prosent neste år.

Koordinerende funksjoner er en lovpålagt oppgave kommunen har, og det fins en egen koordinerende enhet. Den skal legge til rette for brukermedvirkning, ha oversikt over tilbud innen habilitering og rehabilitering, overordnet ansvar for individuell plan og koordinator for den enkelte - samt bidra til samarbeid på tvers av fagområder, nivåer og sektorer, ivareta familieperspektivet og sikre informasjon til befolkningen og samarbeidspartnere.

Distriktssjef Geir Wehus i Kreftforeningen er umiddelbart positiv til at flere enn kreftpasienter skal få hjelp, men:

Bekostning

— Jeg håper dette ikke vil gå på bekostning av kreftpasientene. En kommune på Kristiansands størrelse må ha minst en heltidsstilling bare for kreftpasienter, sier han.

En samling av koordinatorrollene vil føre til at Kreftforeningen stopper medfinansiering. Og han understreker at alle kommuner fra 2017 er anbefalt å ha egne kreftkoordinatorer, i følge nasjonal handlingsplan for kreft.

Etter alt å dømme vil helse- og sosialdirektøren fremme forslag om dette i forbindelse med budsjettet for kommunen for 2017 som vedtas i desember i år.