KRISTIANSAND: — Nå er jeg veldig glad, sier Miroslav Stanisavljevic.Han har nettopp fått den hyggelige beskjeden fra sensoren på Kristiansand trafikkstasjon: - Du har bestått.Kjørelærer Per Kristian Folkvord fra UFO Trafikkskole gir Stanisavljevic et vennskapelig klaps på ryggen og er tydelig lettet over at oppkjøringen har gått bra.- Det er noen elever jeg får ekstra god kontakt med og som jeg ønsker ekstra skal lykkes, sier Folkvord.- Du har vært en god lærer, sier Stanisavljevic og smiler sitt bredeste smil.Folkvord jobber spesielt med innvandrere som skal ta norsk sertifikat. Han har spesialutdannelse i feltet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og forteller at innvandrere er mer utfordrende elever enn andre.- Det er en større utfordring enn vanlig. Spesielt de som har kjørt mye i hjemlandet, har lagt seg til vaner som ikke holder i den norske trafikken. Det er fart, plassering og vikeplikt som er de store problemene. I tillegg sliter en del med feltskifte. Mange har ikke hørt om blindsone og titter knapt i speilet, sier Folkvord.Med 49 leveår bak seg, 25 av dem bak rattet i Serbia, har det vært en krevende ferd mot det norske førerkortet for serbiske Miroslav Stanisavljevic.Ikke nok med at det har vært mye nytt å venne seg til i den norske trafikken, på grunn av opplevelsene fra seks måneders fangenskap i hjemlandet har serberen også utviklet krigstraumer. Og det slo kraftig ut ved den første oppkjøringen tidligere i år.- Jeg besvimte, forteller Stanisavljevic og ser litt forlegen ut.- Jeg visste ikke om traumene til Miroslav den gangen, sier Folkvord.Det var uniformen til den bilsakkyndige som gjorde utslaget og vekket vonde minner for 49-åringen.- Han var uheldig og fikk den mest uniformerte og formelle sensoren på hele trafikkstasjonen, forteller Folkvord.Men i går gikk det bedre. Sensoren hadde ikke på seg uniform og kjørelærer Folkvord hadde brukt mye tid sammen med Stanisavljevic på mental trening. Men litt nervøs på forhånd var han likevel.- Jeg er litt nervøs nå. Det er spesielt rundkjøringer og høyreregelen som er vanskelig. I byen jeg kommer fra i Serbia er det ingen rundkjøringer, og det finnes ingenting som heter vikeplikt fra høyre der heller, sier Stanisavljevic, mens han står og venter på sensoren.- Jeg tror det går bra, sier han spørrende.- Du er klar. Dette kommer til å gå kjempebra, sier Folkvord og vender tomlene opp.Klokken 10.25 kjører Miroslav Stanisavljevic ut fra parkeringsplassen på trafikkstasjonen med sensor Morgan Ørtell ved sin side. Vi blir igjen på trafikkstasjonen med kjørelærer Per Kristian Folkvord.Som en av seks kjørelærere i Norge har han tatt kurs i flerkulturell kommunikasjon ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Slik skal han lettere kunne møte utfordringene med kjøreopplæring av innvandrere, og kjørelæreren er ikke i tvil om at utdanningen er verdifull.I tillegg til at innvandrerne har problemer med å venne seg til det norske kjøremønsteret og den norske kulturen, kommer problemet med kommunikasjon.- Først forteller vi noe, så skal de oversette de delene som de forstår til sitt språk inne i hodet. Da bruker de mye energi på det som de ikke får brukt på selve kjøringen, sier Folkvord.Klokken 11.25 triller Stanisavljevic inn på parkeringsplassen igjen.Etter fem minutter med tilbakemelding i bilen kommer han ut sammen med sensoren. Miroslav Stanisavljevic tørker seg i øynene og rister på hodet.Kjørelærer Per Kristian Folkvord er sikker på at det har gått galt. Men så kommer gliset fra Stanisavljevic. Etter 25 år bak rattet i Serbia kan han nå også kjøre bil i Norge.