KRISTIANSAND: — Vi har vært ute og kikket og sett etter restene, men vi har ikke sett snurten til det. Vi har heller ikke fått noen meldinger fra sjøfolk som har observert de siste restene av hvalen. Vi vet ikke hvor det ble av til slutt, sier skipssjef Tor-Inge Miljeteig på Kystvaktskipet Nornen til fvn.no onsdag kveld.

Speidet etter restene

Han og mannskapet satte onsdag ettermiddag kursen mot det åpne hav, for å se hvordan det hadde gått med restene av det over ti meter lange hvalen.

Det ser så langt ut til å ha seilt sin egen sjø. Sunket har det iallefall ikke.

  • Restene vil ikke synke av seg selv, men gå i oppløsning, sier Miljeteig som fant ut at mannskapet måtte gjøre langt flere forsøk på å senke beistet ned til havets bunn enn planlagt.

Tre sandsekker på til sammen tre tonn ble tatt i bruk da hvalen, som fløt med lekende letthet, skulle senkes. Da kadaveret fremdeles lå og fløt i vannskorpa etter å ha fått sitt lodd, bestemte kapteinen seg for å få tømt hvalen for det som ga den oppdriften, nemlig gassen.

- Grisete jobb

  • Vi kalte det luft, men det var jo gass, humrer Miljeteig som kan skrive under på at jobben har vært både grisete og illeluktende.

Etter å fått "luften" ut av den ti meter lange "havballongen" satset mannskapet på å stykke hvalen opp i mindre biter ved å kjøre baugen i hvalen.

  • Det var et kjempestort dyr og vi skulle absolutt hatt de to siste sekkene, ler Miljeteig, som altså måtte ty til alternative metoder etter at det gikk hull på to av de totalt fem sandsekkene som skulle tas i bruk i senkingen.

Dermed var det kun halvparten av hvalen som sank da den ble delt opp i to av skipet Nornen. Restene driver nå, forhåpentligvis, ute på det åpne hav.

Miljeteig regner med å være blant de første som får hører det dersom noen av restene skulle dukke opp i fjæra igjen. Den jobben vil han ikke takke nei til.

— Da skal vi være de første til å gripe fatt i det. Vi gir oss ikke med dette, sier Miljeteig.