KRISTIANSAND: Byggingen av en moské i Vågsbygd kan være på trappene om kort tid, dersom Kristiansand kommune gir klarsignal til kjøp av tomt i Holskogveien.

— Da er det selvsagt ønskelig å oppføre et bygg med minareter, sier Ahmed Basharat, leder for Ahmadiyya-menigheten i Kristiansand.

— Dersom dere oppfører bønnetårn, vil det da på sikt være aktuelt for dere å søke om å kalle inn til fredagsbønnen med høyttalere?

— Ja, det er naturlig, sier Basharat.

— Men det er litt tidlig å snakke om i denne runden. Først må vi jo se om vi får tillatelse til å bygge, sier Basharat.

- Lager ikke særregler

— Dersom vi i formannskapet får en søknad om bønnerop på bordet, skal den behandles på samme måte som alle andre søknader til plan- og bygningsetaten, sier varaordfører Bjarne Ugland (Ap).

— Hvis det ikke er en problematisk søknad, lager vi ikke særregler for muslimske menigheter. Vi skal sørge for at menighetshus, enten det er frikirke, statskirke eller moske skal få en lik behandling etter norsk lov, sier han.

— Hva tenker du om at Kristiansand om få år kanskje kan få bønnerop fra moskeer?

— Vel, dersom det skal være bønnerop, skal det være bønnerop man kan godkjenne. Dersom det medfører støy som man ikke kan godkjenne, vil det selvsagt bli avslag, sier Ugland.

Han tror en del av motbøren muslimene får av hissige debattanter på Sørlandet kan skyldes uvitenhet:

— Jeg tror sørlendinger vet for lite om islam, og jeg tror vi ser en del hendelser i andre deler av verden som gjør at vi får et litt spesielt inntrykk av hva denne religionen står for, mener Ugland.

Bønnerop siden 2006

I Oslo ropes det jevnlig inn til bønn fra Den muslimske menigheten World Islamic Missions moské i Åkerbergveien.

Tillatelsen har de hatt siden siden våren 2000, etter en tøff politisk strid. Daværende kirkeminister Jon Lilletun (KrF) argumenterte i Stortinget for at alle norske byer burde ha lignende tillatelser.

Samme høst, i oktober 2000, fikk politikerne i Stavanger en bønnerop-sak på pulten, og med tolv mot syv stemmer vedtok formannskapet i Stavanger å gi Rogaland Muslim Society tillatelse til bønnerop.

Bønnerop siden Muhammeds tid

Salat betyr å be, eller å velsigne, og henspeiler vanligvis på de fem daglige rituelle bønner innen Islam. Salat er en av de fem søyler for sunnimuslimer, foruten trosbekjennelsen, faste, almisser og pilegrimsreiser.

Den som kaller inn til fredagsbønnen kalles Muezzin, og denne funksjonen har eksistert siden profeten Muhammeds tid. Han kaller også inn til de fem daglige bønnene (salat) fra moskéens minareter. I de fleste moderne moskéer er muezzinene ofte erstattet av lydanlegg og forsterkere.

Den første muezzinen het Bilal ibn Ribah. Han gikk omkring i gatene og kalte de troende til bønn. De første muezzinene brukte taket på moskéen eller gatene i nærheten, til å kalle de troende inn til bønn.