KRISTIANSAND: Hvert år bruker den norske stat 40 milliarder kroner på sykefravær. Hva skyldes dette fraværet? Har dobbeltarbeidende norske foreldre tatt seg vann over hodet? Dette var spørsmålet som ble stilt i kveldens debatt på Haandverkeren.

Stort panel. Rundt hundre tilhørere møtte opp for å høre på og delta i debatten. De som satt i panelet var følgende personer: Psykolog og stipendiat Silje E. Reme, journalist og siviløkonom Kathrine Aspaas, skribent og blogger Anne Viken, overlege i arbeidsmedisin ved St. Olavs hospital Håkon Lasse Leira, journalist og feminist Line Konstali, avdelingsdirektør NAV Vest-Agder Per Lund, leder i Mandal Handel og Service Forening Patricia Helleren og leder i Arbeids og sosialkomiteen Robert Eriksson (Frp).

Likt sykefravær. Håkon Lasse Leira innledet debatten med å vise til at sykefraværet faktisk ikke er høyere nå enn for 40 år siden. Da som nå ligger det på rundt åtte prosent for kvinner og seks prosent for menn. Han opplyste også om at ti prosent av arbeidsstyrken står for hele åtti prosent av sykefraværet.

— Sykefraværet er omtrent som det har vært og koster samfunnet omtrent det samme som det alltid har kostet. Så hvorfor alt dette maset, spurte han panel og publikum.

Unge uføre.

Per Lund parerte med å si at vi på grunn av det økende antallet eldre i Norge må gjøre noe med sykefraværet for å ha nok folk i arbeid.

Silje Reme synes det mest urovekkende er økningen i antall unge uføre. Hun har forsket på folk med kroniske sykdommer og påpeker at folk sykemelder seg for helseplager hvor det ikke er dokumentert helseeffekt ved å være borte fra jobb. Tvert imot er sjansen større for at de ender på varig uførestønad hvis de er lenge borte fra arbeidslivet.

Hun mener mye av sykefraværet kan løses ved å endre negative tanke – og handlemønstre hos den enkelte.

Latskap.

Anne Viken mener dette er vanskelig siden ventetiden på behandling hos psykologer og andre spesialister er så lang. Til det parerte Reme at slik behandling like gjerne kan gis av fysioterapeuter og sykepleiere så lenge de får en grundig innføring i teknikkene.

De siste årene har det pågått en debatt at deler av sykefraværet skyldes latskap. Enkelte hevder for eksempel at mange tar seg en tre-dagers innimellom uten å være syke.

Kathrine Aspaas hadde følgende å melde:

— Vi må slutte å se på sykemeldte som dovne, sleipe og dumme. Jeg tror alle mennesker elsker å fylle livet med skapende mening.

Ledernes ansvar.

Siviløkonomen og journalisten mener ellers at løsningen for å komme sykefraværet til livs er å finne hos lederne.

— Vi får ned sykefraværet hvis de slutter å mase. Det er helt feil taktikk og peke på syke folk. Ledere må i stedet gjøre det attraktivt for folk å gå på jobb, sa Aspaas.

Patricia Helleren tror løsningen på sykefraværet er å få ned ventelistene på behandling.

— Det skal ikke være nødvendig å vente i ni måneder for å finne ut hva folk trenger for å komme seg på beina igjen, sa Helleren som selv har vært sykmeldt i tre år etter å ha blitt rammet av borelia i 2001. Funksjonshemmede. Flere i salen hadde gode innspill underveis. En dame i 50-årene som jobber 60 prosent som hjelpepleier sa hun ikke klarer å jobbe mer på grunn av pleietrengende foreldre og barn og barnebarn som skal følges opp. Et annet innspill var en funksjonshemmet dame med to barn som jobbet 50 prosent. Hun mener arbeidslivet ikke er tilpasset hennes og andre funksjonshemmedes hverdag.

— For en med funksjonshemming som ikke kan jobbe mer enn 50 prosent er det nesten umulig å få en jobb da de fleste jobber er stillinger på 50 prosent eller mer, sa hun.

Trenger aksept.

Silje Reme mener det er fort gjort å komme inn i en ond sirkel med fysiske og psykiske helseproblemer siden vi i dag skal jobbe fulltid samtidig som vi har et perfekt hjem, følger barna på alt og gjør jobben vår til punkt og prikke.

Hun fikk støtte av Anne Viken.

— Jeg tror vi trenger en mentalitetsendring. Det må være greit å kun mestre en 50 prosent stilling. Vi trenger aksept for at det er ok å jobbe deltid, sa hun.

Til full applaus fra salen.