EVJE OG HORNNES: – Det er horribelt at jeg som er frisør med fagbrev tjener mindre enn kassadama på Prix. Jeg er helt avhengig av å ha en ekstrajobb for å få det til å gå rundt, sier frisør hos Randis salong på Evje, Olga Tonette Almås.

Som kassadame på Prix Evje ville hun tjent 144,67 kroner i timen. Frisørlønna til Almås er på 115 kroner timen, uten noen form for provisjonstillegg. Dette er tarifflønn for frisører i hele landet. I april måtte alenemoren selge huset og flytte inn hos sin søster, ettersom hun ikke hadde tilstrekkelig inntekt til nødvendig vedlikehold. Det er takket være ekstrajobben som hudpleiekonsulent i et frittstående hudpleiefirma at hun nå snart kan flytte for seg selv igjen.

– Jeg får dårligere og dårligere motivasjon. Dette er et utakknemlig yrke, sier Almås oppgitt mens hun gjør sønnen, Elias Sebastian (6), klar for å dra til barnevakten slik at hun skal kunne ta imot kunder til kveldens hudpleiekurs.

Lav garantilønn

Frisør hos Majas salong i Kristiansand og representant for Frisørenes Fagforening, Katja Kålheim, peker på dårlig garantilønn og usikre provisjonsordninger i bransjen. Hun bemerker at mange frisørsalonger glemmer at det i tillegg til tariffen, som tilsvarer minstelønn, også skal gjøres en lokal lønnsavtale.

– Frisørene er for dårlig til å kreve den lokale delen av lønnsavtalen og får bare tarifflønn, sier hun og synes det er problematisk at mange salonger bare betaler provisjon – uten garantert minstelønn.

– Når en frisør for eksempel skal søke huslån legger banken tarifflønna til grunn for lånet. Da har du ikke mye å stille opp med hvis du går på provisjon, sier Kålheim, som mener frisørene bør få en garanti for at de har en lønn å leve av etter å ha tatt svennebrevet.

Misfornøyde

– Vi i fagforeningen er svært skuffet over lønnsoppgjøret i vår. Det som ødela for oss i kampen for bedre lønn er at tall fra NHO viser en gjennomsnittslønn på 167,20 kroner timen. Dette beløpet er det få frisører som kjenner seg igjen i, sier leder for Frisørenes Fagforening, Ingunn Røystad Jakobsen. Hun opplyser at lønnsbetingelsene varierer fra salong til salong.

– Ofte tjener man mer på å jobbe hos en stor sentersalong i en by, enn hos en liten privatsalong utenfor, sier hun, og forteller at mange salonger på Sørlandet kun betaler provisjon. Mange av disse ansetter i tillegg for mange frisører for å kunne ta imot maksimalt med kunder. Det fører til kniving om kundene og lavere lønn for de ansatte.

– Vi jobber nå for å få etablert garantilønn hos de fleste salonger, sier Jakobsen.

– De frisøransatte er redde

Frisørene er redde for å opplyse om hva de tjener, og det er vanskelig å få salongsjefene i tale, registrerer Frisørenes Fagforening.

– Noen frisører har en klausul i kontrakten som forbyr dem å utlevere hvor mye de tjener. Men de fleste våger ikke si fra fordi de er livredde for at arbeidsgiveren skal reagere negativt, sier leder for Frisørenes Fagforening Ingunn Røystad Jakobsen.

Hun forteller at mange frisører opplever det som tungt å høre kunder klage på stive priser, samtidig som de selv får så lav lønn. Likevel er det for få som organiserer seg, ifølge fagforeningen.

– Det er en ømfintlig bransje og man jobber som oftest side om side med sjefen. De ansatte er redde for hva sjefen vil si hvis de organiserer seg, sier Jacobsen.

Fagforeningen har registrert spesielt stor engstelse blant frisører i Agder-fylkene.

– I Agder har de lenge vært redde for å organisere seg, men vi ser at det går mot en endring nå, håper Jacobsen.

Frisørenes tarifflønn:

  • Nyutdannede får 115 kroner timen første fem år i yrket

  • Etter fem år øker lønna til 120 kroner timen

  • Etter ti år får de en lønnsøkning på 7 kroner og 50 øre.

  • Mange lønnes kun etter provisjon

  • Få frisører holder så lenge som ti år, på grunn av belastningsskader