ARENDAL: — Det er få norske arter som får så mye penger tilført for å sikre overlevelse, sier biolog Arild Pfaff ved Statens naturoppsyn i Agder.

Nå skal en av Norges mest sjeldne frosker reddes, og det skal brukes 1, 7 millioner kroner på redningsaksjonen som strekker seg helt frem til 2011. Det var Agderposten som skrev om den truede frosken torsdag.

— Det som er så spennende er at man har tusenvis av arter i Norge, noen få er truet, men bare fem av dem får handlingsplaner, fordi de er ekstremt utatte for å forsvinne fra den norske faunaen, sier Pfaff til fvn.no.

Det handler om Norges mest sjeldne frosk, damfrosk Rana lessonae. Frosken ble oppdaget i 1986, men først ti år etter fattet forskere større interesse for den. Arild Pfaff sier at frosken er en sensasjon.

— Det at man finner nye plantearter og andre smådyr er naturlig, men ikke at det dukker opp et helt nytt virveldyr som har vært der hele tiden.

Det ukjent hvor mange damfrosker som finnes, men i gode år er det 50 frosker som kan reprodusere seg, mot 12 frosker i dårlige år.

Skolebøkene må forandres

— Må skolebøkene forandres nå?

— Ja, i høyeste grad. Det ryster grunnfjellet. Før lærte vi om fem amfibier i Norge; liten og stor salamander, vanlig frosk og spiss-snutet frosk og padden. Men nå får vi altså en ny representant, forteller Pfaff.

I dag finnes damfrosken kun i Arendal. Ellers har den har naturlig utbredelse i beltet rundt Frankrike og Italia.

— Etter istiden var det perioder i Norge hvor det var varmere enn det det er i dag. Vi tror at arten har hatt en betydelig bredere utvidelse enn det vi ser i dag, at den fantes på flere steder i Norge.

Kvekker som en gressklipper

Hva er spesielt med den nye frosken?

— Den er mer grønnaktig enn de andre. Den har også en hvit stripe langs ryggen. I tillegg har den kvekkepose, og den lager en annen lyd enn det vanlige frosker lager, en vedvarende monotom gressklipper lyd, sier Pfaff.

Nå skal forskerne fjerne fisk som truer damfrosken. De skal også sette opp fiskesperrer og forsøke å lage flere dammer til den, slik at den sprer seg.

Utelukker at noen kan ha satt frosken ut

— Men kan noen ha satt ut denne frosken på 80-tallet?

— DNA analyser gir en sterk indikasjon på at frosken ikke kan ha blitt satt ut. Vi ser det på genetikken, fordi frosken skiller seg fra andre frosker ellers i Europa. Den er imidlertid nærme det engelske, men likevel langt i fra. Hadde det vært en utsetting på 80-tallet, ville det genetiske slektskapet vært mye nærmere, understreker Pfaff.

I følge lokalbefolkningen i området frosken befinner seg, skal den karakteristiske froskekvekkingen alltid ha vært til stede. Men hvor damfrosken holder til, det vil ikke Pfaff ut med. Frosken skal skjermes fra oppmerksomhet.