Spørsmålet er retorisk, og det er ikke mitt. Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen er den som spør. Han etterlyser et fokus i den norske valgkampen på de sakene som ligger litt lenger borte enn vår egen nesetipp.
Sammenliknet med utfordringer andre steder i verden, fremstår den norske valgkampens fokus på skatter, avgifter, firefeltsveier og helsekøer som selvopptatt og navlebeskuende.
Den faktiske beskrivelsen er det ikke vanskelig å være enig i. Hovedfokus i den norske valgkampen er på norske forhold – på det som angår velgernes lommebøker og hverdag.
Hans påstand om at «ingen politikere» har et annet fokus, er imidlertid feil.
Det finnes partier og det finnes politikere som er opptatt av det Aadland etterlyser. Det finnes bare ikke så mange av dem som Aadland gjerne skulle sett.
En av denne valgkampens modigste opptredener sto Dagfinn Høybråten for, i den tv-overførte partilederdebatten fra Kristiansand. Han profilerte KrF på de spørsmål Aadland vil ha fokus på. Det handlet om bistand, det handlet om solidaritet med folk utenfor Norges grenser, det handlet om klima og miljø.
Høybråten er ikke eneste som snakker om dette. SV er en klar røst. På noen felter er også Venstre det.
For velgere som prioriterer disse spørsmålene finnes det faktisk reelle alternativer på begge sider av den klassiske skillelinjen i norsk politikk. Oppslutningen til disse partiene viser imidlertid at Aadland ikke bare mangler de politikertypene han ønsker seg. Han mangler også det folket han ønsker seg.
Det er realiteten. I en valgkamp vil kun de færreste politikere refse folket som skal velge dem. Den jobben kan de trygt overlate til Aadland og andre som ikke er på valg.