— En kjempestor og krevende sak, sier Ingunn Foss til Fædrelandsvennen.

Etter et drøyt halvår på Stortinget har den tidligere Lyngdals-ordføreren fått hele det havarerte jordbruksoppgjøret i fanget.

«Ukjent Høyre-kvinne styrer oppgjøret», skrev Nationen tirsdag, etter at Næringskomiteen har valgt henne til saksordfører for oppgjøret som regjerningen og bondeorganisasjonene ikke klarte å bli enige om. Det betyr også at hun leder forhandlingene som nå pågår med Venstre og KrF.

— Tonen er god, vi har håp om å bli enige, er alt hun kan røpe når hun onsdag formiddag haster gjennom Stortingets vandrehall på vei til neste møte.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Ap kritisk

I Næringskomiteen får hun motstand fra Kvinesdals eks-ordfører Odd Omland (Ap). I tillegg har Hans Fredrik Grøvan (KrF), også han eks-ordfører i Lyngdal, tidligere levert sterk kritikk av regjeringens tilbud til bøndene.

— For oss er det viktig at oppgjøret blir sendt tilbake til partene, sier Omland, som er kritisk til at jordbruksforhandlingene nå i realiteten foregår mellom samarbeidspartiene på Stortinget, og ikke mellom regjeringen om bondeorganisasjonene.

— De må minst legge 450 millioner ekstra på bordet. Dessuten må prisene på frukt og grønt senkes, kornøkonomien styrkes, miljø- og klimatiltak opprettholdes, og tidligpensjonen må beholdes, krever han.

— Og så må strukturtiltakene endres slik at man i større grad ivaretar små og mellomstore bruk. Dette er ikke minst viktig for bøndene på Agder, sier han.

KrF har nå sjansen til å påvirke «innenfra», og Hans Fredrik Grøvan er noe mer lavmælt i kravene:

— Vi trenger et løft på rammen, og det skal også være lønnsomt å drive landbruk selv om man ikke er stor, presiserer han.

Favorisering av de store

Favoriseringen av de store på bekostning av de små var en av grunnene til at det skar seg mellom regjeringen og bøndene, og Ingunn Foss sier alle de ulike regnestykkene er det som er det vanskeligste med jobben hennes akkurat nå:

Det er vanskelig å få klare svar på hva som er fakta, og jeg tror ikke at de finnes.

— Det er vanskelig å få klare svar på hva som er fakta, og jeg tror ikke at de finnes. Utgangspunktet var at 150 millioner kroner ville gi en inntektsøkning på 3,5 prosent. Men så ser vi at ulike regnestykker gir ulike svar på hvordan det slår ut for de enkelte brukene, sier Foss.

Hun er likevel klar på at det trengs en endring i landbrukspolitikken:

— Det er åpenbart for alle at det trengs en ny giv i landbruket. Politikken som har vært ført de siste 40 årene har medført en dramatisk nedgang i aktive bruk, mye areal er tatt ut av produksjon, og gjennomsnittsbonden er nå over 50 år. Mange ser at vi må gjøre noe nytt for å skape en framtidsrettet næring.

Også Hans Fredrik Grøvan understreker at det trengs en endring for å nå Stortingets målsetning om økt selvforsyning og matvaresikkerhet:

— Omlegginger må vi være med på, men den store utfordringen er samtidig å skape forutsigbarhet. Gårdsbruk er et generasjonsprosjekt, og da kan man ikke bare legge om over natten, sier han.

Får fullmakter underveis

Hvor mye spillerom og hvilke fullmakter Ingunn Foss har fått fra partiet i forhandlingene som pågår, vil hun ikke røpe:

— Jeg sitter ikke med absolutte fullmakter. Baklandet sjekkes ut hele tiden, og fullmaktene kommer underveis. Det er derfor dette tar tid, sier hun.

— Jeg håper KrF og Venstres syn gir seg utslag i den videre prosessen. Det vil tjene bøndene på Agder, sier Omland.

At Arbeidspartiets politikk de senere årene delvis har pekt i samme retning som regjeringen nå legger opp til, kommenterer han slik

— Avskalling av bruk er i en viss grad nødvendig. Men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hele hodet.