— Det vil være uklokt å bruke offentlige penger på eldreboliger det ikke er behov for. Jeg har en sterk følelse av at behovet for offentlige utbygginger er i ferd med å bli betydelig redusert fordi det private boligmarkedet har endret seg, sier helse, og sosialdirektør i Kristiansand, Lars Dahlen.
Storbyene vil forske
Nå vil han ha fakta på bordet. Derfor setter Kristiansand, Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø i gang et større forskningsprosjekt om den nye generasjonen eldres boforhold. Er det slik at alle leilighetene som bygges, reduseres behovet for offentlige omsorgsleiligheter og sykehjem?
Tirsdag var politikerne i helse- og sosialstyret i Kristiansand enstemmig enige om at de 40 omsorgsboligene som planlegges i 2016, og sykehjemmet som planlegges bygd deretter, må utsettes til Dahlens forskere har kommet med et svar.
— Jeg kan selvsagt ikke si beløp nå. Poenget er ikke sparing, men riktig ressursbruk. Hvis vi kan frigjøre mer til pleie og omsorg i hjemmene, og bruke mindre på bygg, vil det være bra i møte med eldrebølgen. Men også de eldre selv vil oppleve dette positivt. Alle ønsker å bo hjemme og klare seg selv så lenge som mulig, det er derfor mange kjøper leiligheter, sier han.
Dahlen mener de siste års private utbygginger i Kristiansand er spennende. Han viser til Hovedgårdstunet i Vågsbygd, Tangen, Kjøita, leilighetsprosjekter i Randesund, Tveit og Rona, som eksempler.
— Vi må finne ut om antallet eldre som selger eneboliger og flytter i lettstelte leiligheter er så stort at vi må endre den offentlige politikken. Jeg tror det, sier Dahlen.
Nyter livet
På Hovedgårdstunet like ved Vågsbygd senter er det 125 seniorleiligheter i eget borettslag. Det var et av de første prosjekter i landet spesielt bygget for seniorer. Du må være femti år for å få kjøpt leiligheter.
Ekteparet Turid og Rolf Moy er 80 og 82. De flyttet til seniorleilighetene i Hovedgårdstunet fra småbruk i Grimstad.
— Vi har aldri angret. Det kan bare snø, uten at vi trenger bekymre oss. Det er godt å vite at vi kan bo her så lenge vi lever - uten å være noen til byrde og uten å være redde for at vi må flytte, sier Rolf.
Kjell Haugen (80) er i borettslagets styre. Han forteller om et utmerket samhold og miljø. Borettslaget tilbyr felles trimrom, felles hobbyrom, felles kafé, hage, massevis av kortspillkvelder, turer og mye annet. En egen servicevert i lobbyen er ansatt for å hjelpe til.
Haugen mener det offentlige burde støtte eldre som kjøper lettstelt leilighet, siden de sparer det offentlige for store beløp. Lars Dahlen er ikke enig i det:
— Ingen har krav på støtte fordi de når en viss alder. Poenget er at vi skal yte hjelp når den enkelte trenger det. I leiligheter kan mange klare seg selv lenger enn de ville gjort i en enebolig. Det skal bli spennende å få fakta, sier han, og tror det er ganske stor forskjell på hjemmene til de som var gamle for ti år siden og de som er det nå.
Aldri angret
I foajeen på Hovedgårdstunet i Vågsbygd sitter fire godt voksne kvinner og spiller bridge når Fædrelandsvennen kommer på besøk..
— Helt topp å bo her. Nå er vi alle blitt single også. Da er det godt å ha det sosiale. Vi er så glade for at vi solgte eneboligen og flyttet hit. Det viktigste er at vi kan bestemme selv. Vi har vårt eget hjem. Her skal vi bo så lenge vi kan, helst resten av livet, sier Mary Olsen (85).Sammen med Gro Amundsen (84), Kirsten Fuglaas Karlsen (83) og Brit Løvhaug (73) er hun overbevist om at hun sparer det offentlige for store summer.
— Derfor forventer vi god pleie når vi en gang trenger det. Det viktige for oss er at vi kan bo i vårt eget hjem så lenge som mulig. Vi har aldri angret på leilighet, og at vi planla alderdommen selv, før noen tvang oss, sier Gro Amundsen.
— Få med at vi trenger flere unge, noen vitale 60-70-åringer som kan ta seg av styret og sånn, sier hun.