ALBIR: Fædrelandsvennen har sett journalen. Dag etter dag. Uke etter uke, år etter år skrev terapeuten nøyaktig det samme i journalen. Et avsnittet gjentas ordrett 89 uker etter hverandre fra tidlig i 2016 og ut 2017, de eneste gangene det ikke var likt formulert var da det ikke var timer. Det skjedde til sammen seks ganger på 95 uker.
Et annet avsnitt finner man igjen 83 ganger i journalen, mens det 32 ganger er et tredje avsnitt.
Ifølge journalen er reaksjonene hennes lik i time etter time, formulert på samme måte.
Les også: Plaget av angst ba kvinnen om hjelp på Facebook - svaret hun fikk ble kostbart
– Hele journalen er full av gjentakelser, sier kvinnen som omtales i journalen.
Terapeuten brukte tre uker på å skrive ut journalen, som har mange sider som er helt like. Kvinnen mener han kan ha brukt disse ukene på å skrive den.
Terapeuten sier han skrev den fortløpende.
Les også: Terapeuten: - Hadde vi fortsatt så hadde hun kommet gjennom
Helt identiske journalsider
Kvinnen sier flere ting ikke skjedde på det tidspunktet som det er beskrevet i journalen. Hun viser for eksempel til at han i journalen for 3. mars 2015 skriver at hun ikke åpner for hjemmesykepleier, mens hun først fikk vedtak om å få hjemmesykepleier 29. juni.
Terapeut Bisgaard sier at et slikt prosessnotat eller journal ikke nødvendigvis vil fange opp endringer fra dag til dag.
– Jeg er ikke pliktig å ha en journal. Prosessnotatet er derfor i større grad skrevet for å ha det formelle i orden, samt gi en viss oversikt over hvor mange timer som har blitt brukt på klienten, sier Bisgaard.
–Uforandret kroppsspråk
– Det er jo rart at han nå sier jeg utviklet meg, men at reaksjonene og kroppsspråket mitt var uforandret i tre år, sier kvinnen.
Hun sier journalen føles som et 130 sider langt angrep på henne og at den har en anklagende tone.
Journalen handler mye om fortiden, hennes kroppsspråk og reaksjonsmønster i generelle vendinger, og lite om hva som faktisk har skjedd den siste tiden.
Årsoppsummeringene er også stort sett like fra år til år.
Dette forklarer Bisgaard slik:
– Helt spesielle hendelser er vel for så vidt nevnt i prosessnotatet, men halvtårsvurderingene vil gi en bedre oversikt over fremdriften. Kroppsspråket blir også mye av det samme i alle timene.
Les også: Professor i psykiatri om regninger på 750.000: – Jeg har ikke ord!
Miljøterapien mangler
Kvinnen som omtales i journalen er svært kritisk til journalføringen. Hans tidligere klient mener mye tyder på at han har skrevet journalen i ettertid.
Terapeuten sier han gjorde det fortløpende i et tekstprogram, og ikke i et system der man kan se når ting er skrevet inn.
– Telefonsamtalene er ikke journalført. Miljøterapien er heller ikke journalført. Det er ikke spor av den i journalen. Hvorfor ikke? spør hun. Selvmordsplanene han i ettertid påstår at hun har hatt står heller ikke nevnt.
– Suicidaltankene var tilstede mer eller mindre kontinuerlig. Å nevne dette som et eget punkt i prosessnotatet blir dermed lite hensiktsmessig. Når klient nevner selvmord blir dette dermed bare en bekreftelse på at timen har vært tøff, noe svært mange av timene var.
Han sier det etter hvert ikke var hensiktsmessig å nevne hver enkelt terapitime, telefonsamtalene eller miljøterapien i prosessnotatet.
– Dette skyldes at klientens problematikk medfører langvarig terapi, og at det ikke skjer så mye i hver enkelt time. Det er terapien, telefonsamtalene og miljøterapien samlet og prosessen over tid som medfører at terapien har effekt.