AGDER:
Karin Hindsbo (39) direktør for Sørlandets kunstmuseum:
- Min mann var hjemme med begge barna i seks måneder, så vi delte fødselspermisjonen likt mellom oss. Begge barna begynte i barnehage da de var rundt ett år, forteller hun.
Hindsbo forteller at hun ofte skulle ønske det var flere timer i døgnet. Som småbarnsmor til to gutter på to og fem år vet hun hva det vil si å være travel. Hun syns likevel det er viktig å understreke at begrepet tidsklemma ikke er et natur— fenomen, men et produkt skapt av forventninger hos oss selv. Hindsbo forteller videre at hennes mann tar en stor del av husarbeidet, og at som kunstner har han mulighet for å være mer fleksibel enn henne. - Jeg har alltid vært den av oss to som har jobbet mest, og er hjemme rundt klokka fem om ettermiddagen. Da har jeg noen timer til å være sammen med barna før de legger seg, og så kan jeg jobbe videre på kvelden, sier hun. Hun syns livet som fulltidsarbeidene mor fungerer bra, men legger til at hun priori- terer annerledes som småbarnsmor. - Før i tiden kunne jeg sitte på kafé med venninner og se franske filmer på kino. Det kan jeg ikke lenger. Vi bruker heller ikke ferien på de største oppussingsprosjektene, når det er ferie er det ferie. Selv om jeg godt kunne tenke meg et fancy hus får det heller komme på et senere tidspunkt i livet, ler Hindsbo.
Kamilla Sharma (37), direktør for kundedrift i fiberkommunikasjons- selskapet Broadnet:
- Jeg tar gjerne med barna på planleggingen av uka. Når de er blitt så store som de er nå, så synes jeg det er veldig fint at de er med på å planlegge.
På den måten vet de når mamma kommer hjem, hvilke møter jeg skal i, og hvordan uka ser ut, sier Sharma, som pendler ukentlig til Oslo med jobben. Hun innrømmer at hun kjenner litt på tidsklemma i blant, men sier det går fint an å kombinere krevende fulltidsjobber med barn. - Det krever bare en del planlegging, prioritering og koordinering. I tillegg skal det aldri være noen tvil om at barna kommer først, det skal ikke gå ut over familien at man satser, understreker Sharma. Både hun og mannen jobber begge fulltid, og Sharma mener samarbeid og åpen dialog er oppskriften på hvordan de får kabalen til å gå opp. - Hadde ikke han backet meg fullt ut på det valget jeg har gjort, så hadde dette aldri gått. Selv var jeg egentlig aldri i tvil om at jeg ville takke ja til jobbtilbudet da det kom. Jeg visste det ville innebære mye pendling, men vi diskuterte det nøye i familien før jeg takket ja. Dette er vår felles ferd, sier Sharma. - Hvis barna var yngre, ville du tatt samme valg? - Jeg fikk min første direktørstilling gi 2008, og da var minstemann kun seks år gammel. Så jeg tror jeg hadde gjort det samme om ungene var enda mindre. Det handler som sagt bare om god planlegging, mener hun. Da barna var små, var det mor som var hjemme i full fødselsperm, men far tok ut det som var standard pappaperm på den tiden. - Hvem gjør mest på hjemmebane? - Vi har en god fordeling av husarbeidet, begge hjelper til, og har fullt fokus på å følge opp ungene med både lekse— arbeid og fritidsaktiviteter, sier Sharma.
Siri Mathiesen (53), Regionsdirektør i NHO Agder:
- Jeg har ikke opplevd noe tomrom etter at barna flyttet ut, fordi jeg hele tiden fyller tiden min med andre aktiviteter.
Av og til må jeg stoppe opp og tenke over om det er nødvendig å fylle opp alle ferier og helger. Jeg elsker å jobbe mye, men det går an å spørre seg selv om det er mulig å gjøre ting annerledes, sier Mathiesen som har en sønn på 23 og en datter på 20 år. Hun opplever at tiden strekker til kort også i dag. Da barna var små bodde Mathiesen i Oslo. Hun beskriver at det var nesten umulig å få barnehageplass i storbyen på den tiden. Løs— ningen ble at de startet en egen privat barnehage med tre barn. Og da datteren var liten ble løsningen å ha egen praktikant hjemme. Mathiesen beskriver at hverdagen ble vesentlig lettere da de besluttet å flytte tilbake til Arendal. - Jeg tror det helt klart er en fordel å bo på mindre steder når barna er små. Da er det kortere vei til både skole og fritidsaktiviteter. En annen fordel med å flytte hjem igjen var at vi hadde besteforeldre i nærheten. Da kunne de hjelpe til når hverdagen ble hektisk, forteller hun.
Ruben Storevold (35), Senterleder ved Sørlandssenteret:
- Jeg har tatt ut to perioder pappaperm, seks uker av gangen.
Du må prioritere hva som er viktig for deg. Vi prøver å spise middag sammen hele familien så ofte vi kan, fordi vi synes det er viktig. Så tar jeg heller med meg arbeidet hjem og jobber på kvelden når barna har lagt seg, sier Storevold som har valgt å ta ut full pappaperm for å være hjemme med minstesønnen, Fabian (11 mnd). I tillegg til minstesønnen, har en sønn på 13 og en datter på fem. - Jeg prøver også å hente og levere Josefine i barnehagen hver dag, fordi jeg synes det er fint å utnytte de mulighetene som er til å tilbringe tid med henne, forteller Storevold. Kona hans er hjemme i fødselspermisjon for tiden, men skal tilbake i full jobb til høsten. - Vi har begge valgt å satse på fulltidsjobber, og det klarer vi fint å kombinere med småbarnslivet. Det gjelder bare å finne en plan. Klart en kjenner litt på tidsklemme inni mellom, men vi har funnet gode løsninger som fungerer for oss. Dessuten hjelper det å ha gode foreldre i nærheten som en kan lene seg på, sier Storevold. - Hvem gjør mest husarbeid, da? - Det er helt klart kona. Hun er utrolig flink og strukturert. Jeg prøver å bidra så godt jeg kan, men jeg har helt klart et forbedringspotensial, innrømmer senterlederen.
Per Arnstein Aamot (40) , Administrerende direktør i Dyreparken i Kristiansand: Han har tre barn på ni, elleve og tolv år. Han forteller at barna har fullt opp med aktiviteter på ettermiddagen.
- Kona mi og jeg regnet litt på det og fant ut at i løpet av en uke har vi mellom tolv og femten treffpunkter barna skal være med på. I tillegg er jeg fotballtrener for den ene sønnen min, så det er mye å organisere. Men vi klarer det bra, og jeg syns det er viktig å følge opp barna. Det er kanskje noe min generasjon er mer opptatt av enn generasjonen før oss, mener Aamot. Han jobber selv fulltid, mens kona er sykepleier og jobber 80 prosent. Aamot legger vekt på at når han er hjemme kobler han av fra jobben og er hundre prosent til stede for familien. - Jeg orker ikke være slave av den moderne teknologien, da tror jeg man aldri klarer å slappe ordentlig av. For meg holder det å være noenlunde oppdatert på det som skjer. Da barna var små tok kona ut full fødselspermisjon, og Aamot innrømmer at han var litt sløv på det området. Da den yngste sønnen var tre år reiste hele familien til Australia og ble der i tre måneder. - Jeg pleier å si at jeg tok pappapermen til alle tre samtidig, ler Aamot. Husarbeidet fordeler han og kona ganske tradisjonelt. - Ja, vi er nok litt tradisjonelle der. Hun tar seg av det som er innendørs og jeg tar det utendørs.
David Flotve Reme (32), daglig leder i BRG Eiendom:
- Jeg er opptatt av kvalitetstid med familien. Vær heller en time lenger på kontoret for så å være der hundre prosent for familien din når du kommer hjem. Han er på vei for å hente sønnen på to og ett halvt i
barnehagen når Fædrelandsvennen ringer. Reme er for valgfrihet i hver enkelt familie, men mener det er viktig at fedre tar ansvar. Han ser opp til sin egen far, som han beskriver som en far som jobbet mye, men som likevel var veldig tilstede og interessert da han var hjemme. Reme forteller at selv om han og kona ser på seg selv som moderne mennesker valgte de likevel at hun skulle ta ut full mammapermisjon. - Det fungerte greit for oss, men det er klart at hvis det eventuelt skulle komme flere barn vil jeg kanskje være mer hjemme. Jeg syns heller ikke det er sånn at kona nødvendigvis skal være den som jobber minst, men det må hvert par selv finne ut av, sier han og understreker at han ikke har sans for påtvunget fordeling av permisjonen. Han og kona får litt hjelp i hjemmet, med husvask en gang i blant, og dagmamma som passer sønnen en ettermiddag i uka.