KRISTIANSAND: — Dette er et banebrytende forslag, og en dramatisk reduksjon i døgntilbudet, skriver klinikksjef Oddvar Sæther i delrapporten "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030" som ble offentliggjort torsdag.
Der har en arbeidsgruppe sett på hva slags tilbud Sørlandet sykehus skal gi fram mot 2030 for psykiatri og rus. Og det mest dramatiske forslaget er å foreta en kuvending av den nasjonale "Opptrappingsplanen for psykisk helse" som ble avsluttet i 2008. Der var et av hovedelementene å opprette Distriktspsykiatriske sentre (Dps) med et stort antall sengeplasser for døgnbehandling.
Redusere
Arbeidsgruppen anbefaler å redusere antall sengeplasser med 60 prosent på hele Sørlandet. I 2030 ville det med dagens måte å gjøre ting på, vært behov for 351 sengeplasser. I stedet mener gruppa antallet bør reduseres til 175. I dag er det 278 på de fire sentrene på Solvang, Strømme, Lister og Arendal.
Sentrene bør heller drive ambulant virksomhet. Det innebærer å reise ut til dem som trenger hjelp, der de bor. Og i tillegg skal sentrene tilby ren poliklinisk dagbehandling uten overnatting. Tanken er at mennesker med psykiske lidelser fortere blir friske dersom de får hjelp i sitt nærmiljø, i stedet for innleggelse på sykehus.Anbefalingen forutsetter også at kommunene må trø til med omfattende tjenestetilbud:
Utfordring
"Dette vil være en betydelig utfordring for kommunene, står det og oppsummerer slik:
1. De fleste får et bedre tilrettelagt, spesialisert terapeutisk tilbud uten innleggelse enn dagens døgntilbud. Dps er ansvarlig avdeling.
2. Kommunene bygger opp kommunale botilbud der pasientene dels mottar omsorgstjeneste og behandlingstilbud gitt av primærhelsetjenesten, gjerne under veiledning fra Dps.
3. Gruppen med sammensatte, langvarige og spesielt ressurskrevende behandlingsbehov får dette i sykehusavdelingen.
Og med sykehusavdelingen menes det nye bygget for Klinikk for psykisk helse som etter planen skal reises på Eg i Kristiansand. Her er det tanken å ha 110 senger for pasienter som trenger langvarig døgnbehandling, eller er så kronisk syke at de ikke kan bo verken for seg selv eller i kommunale botilbud.
Dramatiske
Rundt en fjerdedel av den globale sykdomsbyrden skyldes i dag psykiske lidelser og depresjon alene forventes å utgjøre den nest viktigste årsak til funksjonsnedsettelse i verden innen 2030. Dette er dramatiske tall med vidtrekkende, langvarige og store menneskelige, så vel som samfunnsøkonomiske omkostninger, fremgår det av rapporten.
Sæther og hans medarbeidere tar også til orde for at det må lages en nasjonal oppfølgingsplan etter Opptrappingsplanen for psykisk helse.
— Dette er helt nødvendig for å sikre at vår pasientgruppe får en like stor andel av fremtidig vekst i helsetjenesten som de somatiske fagområdene, skriver Sæther.
Denne dreiningen i behandlingen har også til hensikt å redusere behovet for bruk av tvang. I mange år har Sørlandet tronet høyt på statistikken over tvangsbruk i psykiatrien, noe også fylkeslegen har påtalt flere ganger.
Må bygge om andre etasje
For tre år siden sto Dps Strømme ferdig til en prislapp på over 100 millioner kroner. Dersom alle senger skal fjernes, må hele andre etasje bygges om.
— Jeg er helt enig i den dreiningen som foreslås fra sengeplasser til ambulant- og dagbehandling. Men vi må ikke helle barnet ut med badevannet; det vil fremdeles være pasienter som trenger døgnbehandling, sier avdelingsleder Arne Thomassen ved Dps Strømme i Randesund Kristiansand.
Hele andre etasje på Dps Strømme er sengeplasser, og alt dette må bygges om til kontorer fram mot 2030, dersom arbeidsgruppens forslag blir gjennomført i følge Thomassen.
Han er ikke bare enig. Han har skrevet lærebok om denne endringen i behandlingsfilosofi, som nå er pensum blant annet på universiteter.
I juni 2010 sto Dps Strømme på 3000 kvadratmeter ferdig og ble innviet med en prislapp på over 100 millioner kroner. Per i dag er det 26 sengeplasser hvor pasientene tilbringer i gjennomsnitt 12 dager.
— For bare få år siden var det helt vanlig at pasientene lå både i måneder og år, men det er ikke ønskelig lenger, sier Thomassen.
Langvarige opphold utenfor nærmiljøet kan føre til at pasientene får større problemer med å innrette seg når de kommer tilbake. Det kan også forsterke sykdommen, blant annet ved at pasienten i for stor grad blir opptatt av symptomene sine.