— Dette er et utrolig verdifullt utstyr, medgir brannsjef for Brannvesenet Sør, Jon Inge Aasen.
Da har han akkurat fått demonstrert hvordan kameraet lynkjapt oppdaget fire ulike branner som var tent opp mellom smugene i Øvrebyen, Mandals mest brannfarlige område. Her brant det meste ned i bybrannen i 1810, uten at noen lot til å tenke brannsikkerhet da det ble bygd opp igjen. Her står husene tett i tett.
Nå ønsker brannvesenet i alle kystbyene i sør å få installert infrarødt kamera som oppdager åpen flamme. — I Lillesand er brannsikkerheten kritisk dårlig i verneområdene. Her ville et slikt utstyr styrket beredskapen markant, sier leder for forebyggende avdeling i Kristiansandsregionen brann og redning Hans Arne Madsen.
Ønsket i Posebyen
Infrarød overvåkning er også sterkt ønsket i Posebyen, selv om man her har kommet langt i brannsikring av bydelen. Her har blant annet 60 prosent av husene direkte brannvarsling til brannvesenet.
Det infrarøde kameraet som brannvesenet fikk demonstrert er anskaffet av firmaet Nortronicom i Oslo. De har hentet det fra det israelske militæret som utviklet kameraet for å oppdage palestinske raketter og hvor de lander for å starte brannslukking.
— Kameraet oppdager uavhengig av værforholdene åpen flamme og økt temperatur på mange hundre meters avstand, sier Per Andresen i Nortronicom. Demonstrasjonen foregår på toppen av Kronheia og over Øvrebyen. Nede i bydelen tenner brannvesenet opp flammer på ulike steder. Kameraet oppdager flammene på få sekunder, selv det som er opp mot 500 meter unna.
Bevilget penger
Riksantikvaren har bevilget 200.000 kroner til Brannvesenet Sør og innkjøp av kamera. Men ettersom det koster 150.000 kroner for et slikt kamera, holder det altså foreløpig kun til ett. Beregninger viser at man bør ha tre slike kamera for å dekke hele bydelen.
— Kommunen har jo ikke penger til noe slikt foreløpig. Men det finnes støtteordninger, blant annet gjennom stiftelsen UNI, sier enhetsleder for bydrift i Mandal kommune Hallfrid Os.
Om det blir aktuelt å sette opp kun et kamera som man nå har penger til, er noe man nå vil vurdere.
Leder for Øvrebyen Vel Svein Sørensen sier han håper kameraovervåkningen kommer raskt i gang.
Vi har mange leietakere i bydelen der ikke alle har et like bevisst forhold til brannsikkerheten
— Vi har mange leietakere i bydelen der ikke alle har et like bevisst forhold til brannsikkerheten, sier han.
Ønsker utstyret
Også varabrannsjef for Flekkefjord brannvesen, Svein Rolf Salvesen, var til stede under demonstrasjonen.
— Vi er foreløpig kun på planleggingsstadiet for å forebygge brann i de verneverdige områdene. Vi ønsker også utstyr som dette, sier han.Branningeniør Rune Røilid fra Østre Agder Brannvesen i Arendal sier at spesielt i Risør sentrum hadde et slikt utstyr vært sterkt ønskelig.
- Her står byggene tett, sier han.
Andresen opplyser for øvrig at infrarød overvåkning ikke strider mot personvernet. - Det er ikke mulig å gjenkjenne ansikter med utstyret, sier han.
Stavanger har hatt kamera i ni år
I Stavanger har det vært infrarød overvåkning fra et kamera siden 2005. — Siden den gang har teknologien utviklet seg dramatisk. Kameraet vi kjøpte den gang kostet 600.000 kroner, forteller seksjonsleder for Brannvesenet Sør-Rogaland Rune Håland.
Kameraet sveipet i begynnelsen over den gamle bebyggelsen, en mekanikk man hadde store problemer med. - Nå står det på en fot uten å røre seg, sier han.
Det er et godt supplement å ha for brannsikkerheten
Håland sier at det ikke har vært noen brann for kameraet å oppdage i årenes løp. - Men det er et godt supplement å ha for brannsikkerheten, sier han.
I tillegg til i Stavanger, er det infrarød overvåkning også i Bergen, Trondheim og Røros.