Sprek-angst. Aldri hørt om det? Ikke jeg heller, i hvert fall ikke før telefonen ringte torsdag for et par uker siden. Jeg hadde jo begynt å få bange anelser om at det faktisk var en reell fare for at jeg kunne være i søkelyset. Første hint ved levering av unger i barnehagen: «Jaså, du har meldt deg på Sprek-prosjektet ? Så bra!»
Hint nr. 2 senere på dagen ved squash trening: «Du får ikke trent nok altså? Kona sa at du var Sprek-kandidat…» «He, he, jeg blir nok ikke valgt.» «Well, om du blir det så skal i hvert fall jeg lese bloggen din»
Angst. Dobbel Angst.
«102 av 128 kandidater er damer, resten er menn» Ooops, 26 gutter (Minus 1) i sin verste alder med gode grunner for å bli med?
Nekter å tro at han kan løpe halvmaraton om seks uker
Det verste var at det var sånn omvendt vinne-i-Lotto-telefon:«Hei, det er Fævennen, er du ikke glad at du er valgt som vår Sprek-kandidat?»
«Eh, nei, kan du ikke heller finne noen andre?»
Etter at Fvn hadde vært på besøk, full panikk. Stopper i lysløypa på veien hjem for å panikkjogge.
Koble på iPhonen, Nike+ på øret, løper innover.
520 meter, da ble det første stopp på grunn av en griselang motbakke. Etter å ha prøvd noen ganger til så fortalte Nike-dama meg at jeg hadde løpt en total lengde på 1,44 km.
Det er sjelden en treffer en treningsløype som bare har motbakker, burde vært studert av eksperter.
Søndag, to dager senere, ny panikkjogging. Sent på kvelden slik at ingen skal se meg.
Hmmmm, dette går jo faktisk nesten greit, øretelefonen fyker ut av ørene hele tiden, tror ikke Apple har tenkt på mine ører eller jogging da de designet dette. Notat; Kjøp noe annet som henger på ørene. Hele 2,34 km denne gangen, i et atskillig slakere terreng, og med ymse stopp.
- Jeg som ikke har smugløpt èn kilometer på to år, skal løpe halvmaraton - om seks uker
D-dag nr. 1 (O2 og laktat test): Etter å ha løpt i senk en tredemølle (faktisk), neida, Svein, den tåler vekten din. Oisann, den stoppa visst, gjør ingenting, bare gå over til den andre mølla…, så kommer endelig tallene. YES, har super kapasitet på lungene, fantastisk!! Tydeligvis er jeg et supertalent som aldri har kommet til sin rett.
Fævennen skrev om min begeistring, og den varte en stund, helt til det gikk opp for meg at begge jentene løp lengre og raskere enn meg.
På nettet stod det «Fint med god 02-kapasitet, men det hjelper jo ingenting om du ikke gjør noe med det og begynner å jogge»
Så til alle slappfisker og sofaslitere i Kristiansand, jeg representerer dere og all den inngrodde skepsis, intoleranse og motstand som eksisterer mot «joggerne». Men, nå er jeg valgt og jeg har lovet å yte mitt ytterste på hver eneste trening.
Det blir ikke lett, det blir ikke gøy, men jeg SKAL gjennomføre det løpet, om jeg så blir sistemann.
Svein´s Sprek-regel nr. 1 «Utstyret må være i orden. Men dessverre må man også jogge.»