— Jeg tror ikke på det ennå. Det er som en drøm. Jeg tenker ikke på annet, og har ikke sovet på flere netter, sier Rezan Assad fra Syria.
Han er likevel strålende opplagt der han står og lager mat til familien som akkurat har landet på norsk jord.
— Tenk at de er her nå, sier Assad og smiler bredt.
Så går han til moren sin og serverer mat han har laget selv, i sin helt egne og nyåpnede restaurant.
Takknemlig
Fredag ettermiddag landet et reisefølge på Kjevik. En 58 år gammel mor, en av hennes sønner og hans fire barn kom direkte fra en flyktningleir i Libanon. Der har de bodd i fire år.
I ankomsthallen på Kjevik ventet tre andre sønner med sine familier. Flere av familiemedlemmene hadde ikke sett hverandre på fire år.
Med tårer i øynene kastet de seg om halsen på hverandre og klemte lenge.
— Jeg er veldig takknemlig for å komme hit, sier Najah Assad.
Hun og sønnen og hans fire barn har fått innvilget søknaden sin, og er overføringsflyktninger i regi av FN (kvoteflyktninger). Dermed kommer de til Norge med varig oppholdstillatelse og bosettingsplass i en kommune.
Egen leilighet
Kontrastene blir store fra flyktningleiren i Libanon. Ifølge Rezan Assad har familien bodd under dårlige forhold i mange år. Hans far overlevde ikke tiden i leiren og døde i fjor høst.
Nå kunne familien flytte inn i en nyinnredet leilighet på Torvmoen i Søgne.
— Alt er klart. De skal få det hyggelig der, tror Pål Bjørkkjær som arbeider med bosetting og introduksjonsprogram i Søgne kommune.
Han forteller at de fire barna fra 6 til 12 år skal begynne på Nygaard og Tangvall skole til høsten. Nå i vår skal de besøke skolene og være med på noen turer for å bli kjent.
Egen restaurant
Selv om det hadde vært en lang reise, og sengene i Søgne sto ferdig oppredde til de trøtte barna, så kunne de ikke reise rett til sitt nye hjem. Først skulle de spise middag i Rezans nyåpnede restaurant Campino Pizzeria i Dronningens Gate i Kristiansand.
Rezan har bodd i Norge siden han kom som flyktning i 2009. Han har studert og jobbet hardt på forskjellige restauranter i Kristiansand. Mye av det han har tjent har han sendt til familien i flyktningleiren. Det har vært vanskelig å få fast jobb. Derfor startet han nå for seg selv.
— Det er fantastisk å ha egen restaurant også. Vi har hatt noen prøvedager, men dette er offisiell åpning. Nå har vi fått skjenkebevilling og alt er i orden. Dette skal være en gledens dag, sier han. Rezan bærer inn pizza og syriske kyllingtallerkener til gjestene. Familien sitter endelig samlet og kan dele et godt måltid.
— Jeg er utrolig lettet og ubeskrivelig glad for at de endelig kommer, ikke minst at de kommer til Norge og Sørlandet, sier han.
Hans bror Azad Assad spiser brorens egenlagde pizza og kikker bort på barna sine.
— Vi er veldig glad for å være her. Det er fantastisk. Vi gleder oss til å begynne på livet i Norge, sier han.
Stolt av sønnen
Hans mor er også fornøyd med å ha så store deler av familien samlet i et trygt land.
— Jeg er kjempeglad. Vi har hørt mye om Norge og at det er et land med gode rettigheter for barn. Jeg er takknemlig, sier Najah Assad.
I restauranten har hun fire sønner og fire barnebarn rundt seg. En sønn kom på besøk fra Belgia. To bor i Kristiansand mens den fjerde var med fra flyktningleiren i Libanon.
Men Najah Assad har fortsatt et stort savn. En datter er nemlig igjen i Tyrkia. Der er livet tøft og det er vanskelig å få jobb.
— Jeg håper at vi en dag kan samle hele familien, sier kvinnen.
Så kikker hun på sønnen som har satt seg ned ved siden av henne.
— Jeg er veldig glad for det han har fått til her. Han jobber hardt og er flink til å klare seg i et fremmed land.