Anklage: UiA-ansatte truer Norges sikkerhet

Instituttleder Rein Terje Thorstensen på UiA

To tomme kontorpulter. En teboks, en kaffekopp og en gul vindmølle i papp. Dette er små vitnesbyrd om det store dramaet som utspiller seg i det stille på UiA. I begynnelsen av januar kom beskjeden fra PST og Justisdepartementet til en professor og en doktorgradsstipendiat: «Dere må ut av landet innen to uker.»

De ble lamslått. Ledelsen ble lamslått. Ingen skjønte noen ting. Så pakket de. Og dro. Stipendiaten tilbake til hjemlandet Kina, den iranskfødte professoren til svigerfamilien i Tyskland.

Avlåst

Siden 23. januar har kontorpultene deres stått tomme. Professorens kontor står avlåst; gardinene er trukket for. Alt er ryddet og stille.Lenger nede i gangen er det fortsatt liv i kontorfellesskapet til de unge, lovende doktorgradsstipendiatene i teknologi på UiA i Grimstad. Bare én pult sitter det ingen ved. Den er blitt oppsamlingsplass for datautstyr.

Over et gammelt stuebord i kontorfellesskapet er det spent et lite, grønt bordtennisnett. To racketer og et par baller ligger og venter; innkjøpt av den unge, lovende kineseren som trengte litt adspredelse innimellom de matematiske formlene hodet hans var proppet med.

Men det var fylt av mer enn bordtennis og uskyldige matematiske formler, mener PST, Politiets sikkerhetstjeneste.

Langtrekkende raketter

Kineseren har bidratt til utvikling av langtrekkende raketter, mener PST. Ikke bare han, men veilederen hans også. Begge er oppført som medforfattere på tre-fem forskningsartikler skrevet av forskere i Kina. Gjennom disse artiklene har de to UiA-ansatte bidratt til å true Norges sikkerhet ved å bringe fram talldata som kan brukes til å utvikle avanserte kinesiske våpen, hevder PST. Folk på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har studert artiklene og kommet fram til konklusjonen.

Dermed måtte de to raskest mulig ut av landet, og får aldri sette sine bein på norsk jord igjen, har justisdepartementet bestemt.

De to er ikke anklaget for å ha sittet på UiA og spionert for en fremmed makt; kun for å ha levert tallberegninger som norske myndigheter mener bringer forskningsfronten for høyhastighetsmissiler videre, og som dermed gjør det mulig for Kina å komme ett skritt videre i utviklingen av nye langdistanseraketter.

Uforståelig

På UiA skjønner hverken kollegene eller ledelsen noe som helst av anklagene. Kineseren forsket på vindmøller, mens veilederen hans, UiA-

professoren, kun drev med matematisk modellering, altså ren teori. Professoren jobber aldri i et laboratorium, og vil neppe være i stand til å omsette sine matematiske formler til praktisk anvendelse, mener kolleger. En av dem har skrevet dette i en e-post til UiA-direktør Tor Aagedal.

Tor Aagedal, UiA-direktør

— For oss er dette en veldig problematisk sak. Vi er opptatt av, og oppmuntrer alle våre forskere til å ha et bredt internasjonalt nettverk og samarbeide med forskere over hele verden. Spesielt blir norske universiteter oppfordret av myndighetene til å utvikle samarbeid med kinesiske universiteter. Så hvis anklagen mot de to kun bygger på at de har hatt kontakt med kinesiske forskere, stiller vi spørsmål ved om det er riktig å anklage dem for å ha brutt eksportregelverket, sier UiA-direktøren.

Første rettssak

Dette skal være første gang en fast ansatt ved et universitet i Norge er utvist fra landet. Og det er også første gang en slik sak prøves for norsk rett.

Ettersom PST mener at UiA ikke er part i saken, får ikke Aagedal tilgang til verken saksdokumenter eller annen informasjon.

— Men vi er opptatt av at saken skal belyses ordentlig, sier Aagedal. Derfor har UiA hjulpet de to med å finne egnede advokater, som heller ikke får fullt innsyn i anklagene fra PST - ut over anklagen om at klientene deres har vært medforfattere til forskningsartikler sammen med kinesiske forskere.

Ulovlig

Eksportkontrolloven slår fast at: «Lov om at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer og teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger, jf. straffeloven § 147 a første ledd, ikke må utføres fra norsk tollområde uten særskilt tillatelse».

— Loven handler om eksport av varer og tjenester, og det spørs om egen, teoribasert forskningspublisering omfattes av loven. Dette handler om ren forskningsformidling i internasjonale vitenskapelige tidsskrift som er åpne for hele verden. Det handler ikke om anvendt oppdragsforskning basert på reelle data, sier Aagedal.

— Ingen av de to utviste ønsker å ha på rullebladet sitt at de er utvist fra Norge på livstid og får innreiseforbud for all ettertid til Norge, forteller Aagedal.

Utvisningsvedtaket kan ikke ankes, men de utviste har benyttet retten til å reise søksmål mot staten, som betaler alle omkostninger ved søksmålet. Rettssaken er berammet til 24.-31. august i Oslo tingrett. Fædrelandsvennen har uten hell forsøkt å komme i kontakt med de to utviste.

Lang tid

Historien starter i juni 2014. Da dukker PST opp på kontoret til Aagedal og forteller at de har mistanke om at to av UiAs ansatte bryter Eksportkontrolloven. PST viste til forskningsartiklene som de to ansatte hadde vært medforfattere til som grunnlag for mistanken; artikler som er skrevet før kineseren flyttet til Norge, mens han fortsatt bodde i Kina. Denne forskningen lå til grunn da kineseren søkte, og fikk, oppholdstillatelse i Norge.

— Så gikk det et halvt år før vi hørte noe mer. Da kom utvisningsvedtaket fra Justisdepartementet. I mellomtiden levde og jobbet både kineseren og professoren på UiA som før, forteller Aagedal, som synes det er noe underlig at staten lar det gå et halvt år før den reagerer dersom de to UiA-ansatte var så farlige.

Tor Aagedal, UiA-direktør

PST skal ha bedt departementet om å gjøre hastevedtak for å få utvist de to allerede i 2014, men lang saksgang i departementet gjorde at saken drøyde hele seks måneder før det skjedde noe.

— Ingen av de to ble hentet av PST. De fikk en frist, og begge reiste, sier Aagedal.

Har fortsatt kontakt

Den unge kineseren ble utvist få uker før han skulle levere doktorgradsavhandlingen, og UiA er fortsatt stadig i kontakt med ham for å bistå ham til å få fullført arbeidet.

Professoren står fortsatt på UiAs lønningsliste og jobber for UiA fra sin midlertidige bolig i Tyskland. Fortsatt veileder han kineseren på doktoravhandlingen, men nå via skype og e-post. Selv har professoren skrevet flere artikler og deltatt på kongresser omkring i verden som UiA-ansatt etter at han ble utvist.

— Men han har fått utrykkelig beskjed fra oss om ikke å forske på noe som går høyt eller fort, forteller instituttleder Rein Terje Thorstensen på UiA.

• Ingen av de to utviste ønsker å ha på rullebladet sitt at de er utvist fra Norge på livstid og får innreiseforbud for all ettertid til Norge.

Ny teknologi

Årsaken til dette er at de fem forskningsartiklene som PST er opptatt av, og som professoren og kineseren har levert teoretiske bidrag til, handler om neste generasjons motorer som heter «scramjet». Dette er en teknologi som er tenkt brukt i romfartøy, raketter og på sikt også i sivil flytrafikk.

Uttrykket «scramjet» er en sammentrekning av det engelske «supersonic combustion ramjet». Det betegner en motortype som kan fly London — New York på 60 minutter. Den er uten bevegelige deler, den trenger ikke oksygen til forbrenningen, men bruker luftstrøm i høy hastighet til å antenne hydrogen.

Striden står nå om hvorvidt forskning på slike «scramjet»-motorer, utelukkende har militær anvendelse, og følgelig er å betrakte som fiendtlig virksomhet, slik PST og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hevder.

- Høyst ordinær forskning

Det avviser kineserens advokat, Nils Anders Grønås.

— Dette er høyst ordinær forskning som alle land driver med, og EU har egne program for det. Du finner ikke ett stort, internasjonalt universitet som ikke driver forskning på styring av høyhastighets farkoster. Man forsker jo ikke på ting som vi i dag vet, men på fremtidig teknologi med mulig utviklingspotensial. Den type forskning som min klient driver, ligger i kjerneområdet for helt ordinær forskning på dette feltet, sier Grønås.

Innhentet uttalelser

Instituttleder Thorstensen har funnet fram til en ekspert på denne forskningen i Australia, som vil møte som sakkyndig i retten.

— Han avviser at forskning på «Scramjet» utelukkende har militær anvendelse og viser til sivile prosjekt drevet av både flyselskapet Boeing og EUs 7. rammeprogram, som for øvrig også har kinesisk deltakelse. Så i min verden faller argumentasjonen til PST og FFI med dette, sier Thorstensen.

Han spurte også den australske eksperten om innholdet i de fem artiklene bidrar til å flytte forskningsfronten videre for «Scramjet»-teknologien. Dessuten ba Thorstensen ham vurdere om de kinesiske professorene ved Harbin Institute of Technology i Kina, som også har bidratt i artiklene, er suspekte personer man ikke skal samarbeide med fordi de er knyttet til utvikling av masseødeleggelsesvåpen, slik PST hevder.

Nils Anders Grønås, advokat for kineseren

Svaret på begge disse spørsmålene var: Nei. Bidragene fra de to UiA-ansatte har ingen praktisk betydning for utvikling av rakettsystemer, og de kinesiske forskerne som har bidratt til artiklene er høyt respektert og en ære å samarbeide med, forteller Thorstensen.

Nå har både Grønås og UiA-professorens advokat Arild Humlen jobbet med å skaffe enda flere uttalelser.

— Vi vil legge fram ytterligere analyser av internasjonale eksperter om forskningsformål og bruksanvendelsesområdet som bevis i retten for å vise at forskningen ikke kan begrenses, eller hevdes å være av primær militær interesse, sier Humlen.

• Dette er høyst ordinær forskning som alle land driver med.

Rett til å forsvare seg

Ett av de viktigste spørsmålene i rettssaken blir i hvor stor grad den norske staten kan holde tilbake informasjon om grunnlaget for anklagene mot de to utviste. Saken består nemlig av to deler: én åpen, og én lukket, hemmelig del. Advokatene til de to utviste får bare tilgang til den åpne delen, og de aner ikke hva den hemmelige delen inneholder. Retten har en særskilt oppnevnt advokat som får tilgang til de lukkede dokumentene.

— De anklagede må få såpass mye informasjon at de kan være i stand til å forsvare seg, sier Humlen.

Kjent dilemma

— Dette er et kjent dilemma i internasjonal rettspraksis, og det er der Norge møter problemer i forhold til vår praktisering. I denne saken er situasjonen at det åpne materialet helt klart ikke er tilstrekkelig til å begrunne en utvisning. Dermed vil vi få dette problemet satt på spissen, sier Humlen.

Arild Humlen, advokat for professoren

Han forteller at det er flere rettssaker i England der høyesterett har kjent utvisningsvedtak ugyldig fordi de anklagede har fått for lite informasjon om hva saken bygger på. Flere vedtak i Tyskland kjent ugyldig av Menneskerettsdomstolen, som har ment at Tyskland har krenket menneskerettighetene.

Både Humlen og Grønås er åpne for at sakene til de to UiA-utviste kan bli anket helt opp til Menneskerettsdomstolen, om nødvendig. Ingen av advokatene venter at deres klienter møter under rettssaken, men at de følger deler av den over skype.

Skal vitne

Som professorens overordnede i åtte år er instituttleder Thorstensen innkalt som vitne.

— Jeg antar at jeg skal uttale meg om hvordan han er som kollega og forsker. Professoren er veldig høflig, omtenksom og ydmyk. Han er en av de mest produktive artikkelforfatterne vi har på UiA, og jobber så sant han er våken. Han er helt i særklasse, sier han.

Professoren er opprinnelig fra Iran, men er tysk statsborger og gift med en tysk kvinne. Paret har bodd i Grimstad i en årrekke.

— Jeg har mange ganger prøvd å spørre ham hvordan det er å være iraner i Norge, men han svarer alltid høflig at han synes livet i Norge er godt. Han er fullstendig apolitisk i sin framferd, sier Thorstensen.

• I denne saken er situasjonen at det åpne materialet helt klart ikke er tilstrekkelig til å begrunne en utvisning.

I ruiner

— Jeg antar at professoren føler at livet hans er lagt i ruiner, anklaget for det mest uhyrlige. Han er desperat redd for at identiteten hans skal komme i media. Han er fullstendig knust, og søker tilflukt i den eneste verden han kjenner, vitenskapen. Jeg er glad i min medarbeider og synes det er en forferdelig situasjon han er kommet opp i, sier Thorstensen.

På felleskontoret til stipendiatene er kollegene fortsatt opprørt over utvidelsen av kineseren.

Koblet av med bordtennis

— Jeg hadde vanskelig for å tro det i begynnelsen da jeg hørte at kineseren skulle utvises, men jeg fikk snart vite at det var alvor. Jeg var kamerat som vanlig, men «trøkket» nok litt ekstra til. Jeg snakket med ham og prøvde å støtte ham, sier Knut Berg Kaldestad, som delte kontorfellesskap med den utviste 27 år gamle kineseren.

— Da nyheten sprakk, prøvde jeg å hjelpe ham til å holde fokus på oppgaven, men det satte sine spor, selvfølgelig. Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så langt som det gjorde, og i starten prøvde jeg å berolige ham med å si at det ikke ville skje noe, men uheldigvis gjorde det det, sier Kaldestad, og forteller at de koplet av med bordtennis.

— Kineseren jobbet stort sett hele tiden, og er den av stipendiatene jeg har sett som har vært flinkest til å bruke tiden her til å jobbe, sier Kaldestad.

— Hvordan er han som person?

— Veldig ydmyk, snill og god mot oss andre, omtenksom og veldig flittig. Han lærte seg norsk. Selv om han ikke snakket flytende, så gjorde han så godt han kunne. Det er ikke mange utenlandske stipendiater som tar sånn tak i seg selv. Jeg tror han ønsket å bli her videre, selv om han aldri sa det direkte. Men han er beskjeden, og er ikke en som buser ut med å si at han drømte om å bli, eller ville bli verdensmester på sitt fagfelt, forteller kollegaen.

— Hvordan reagerte du på anklagen om at han forsket på missiler?

— Jeg hadde aldri hørt om noe sånt før dette skjedde. I ettertid har jeg selvfølgelig prøvd å gjøre meg noen tanker om det; og har tenkt grundig gjennom alle tidligere hendelser: Men det er ingen ting som tilsier at det er noe i påstandene, sier Kaldestad.

Fortsatt mailer de to av og til.

Overvåket?

— Hvordan har kineseren det nå?

— Jeg har ikke totaloversikten, og det er en viss sannsynlighet for at han blir overvåket på e-post, så det er ikke sikkert at innholdet i e-postene er forenlig med virkeligheten. Men det virker som at han har det OK, og er sammen med familien og kjæresten. Han prøver å komme videre og bli ferdig med doktoravhandlingen, sier Kaldestad.

Knut Berg Kaldestad, kollega til kineseren

Instituttleder Thorstensen har hyppig kontakt med kineseren.

— Han er utsatt for mye oppmerksomhet fra kinesiske medier, og opplever det som veldig forstyrrende. Jeg har forsøkt å få ham til å fokusere på forskningen, slik at han kommer i mål med doktorgraden, sier han.

Dilemma

Arbeidsgiveransvaret hviler tungt på ham.

— Jeg har tatt opp med advokat hvorvidt det er illojalt av UiA som statlig eid virksomhet å ivareta arbeidsgiveransvaret for de to som en annen del av staten har utvist. Svaret er at de bare er anklaget foreløpig, og at vi fortsatt har arbeidsgiveransvar som er gitt oss av en annen del av den norske staten, sier Thorstensen, som også er opptatt av å ivareta den akademiske friheten som er lovhjemlet for vitenskapelig ansatte.

— Jeg er veldig glad for den rollen UiA har valgt å ta, slik at jeg kan forvalte UiAs arbeidsgiveransvar overfor de to, sier Thorstensen.

— Men den dagen vi har en rettskraftig dom, må vi forholde oss til den. Hvis retten, mot det vi håper og tror, slår fast at de to er en trussel mot Norges sikkerhet, må vi avslutte vårt forhold til dem, sier Thorstensen.

• Han er veldig ydmyk, snill og god mot oss andre, omtenksom og veldig flittig.

Forskerne kan ha vært uvitende

UiA-forskerne trenger ikke å ha forstått at forskningen deres var lovstridig, sier PST.

— Det er ikke nødvendigvis slik at enhver forsker kjenner detaljene i hva forskningen deres kan brukes til. Men både de selv og universitetet plikter å undersøke hvorvidt forskningen kan ha militær anvendelse, sier seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved forebyggende avdelingi Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

— En rekke sivile teknologier kan brukes til utvikling av våpen, missiler, langtrekkende, strategiske våpen og i verste fall til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Og det er internasjonal enighet om at mange sivile teknologiområder ikke kan deles eller eksporteres fritt i verden, sier han.

Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved forebyggende avdelingi Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Vi har stilt ham 18 spørsmål som han ikke svarer på, ettersom han ikke vil forhåndsprosedere saken i mediene, men han gir noen generelle betraktninger til saken.

— Universitetene har ansvar som arbeidsgiver og ressursforvalter for at slik kunnskap ikke blir spredd i strid med eksportkontrollregelverket. Da må de forsøke å forstå hvem forskerne samarbeider med og hva arbeidet som det forskes på kan bli brukt til. De kan ikke bare fokusere på det sivile aspektet, men må forstå hvordan forskningen kan ha flerbruksverdi, sier Haugstøyl.

Han vil ikke spekulere i hva de to UiA-forskerne har skjønt om rekkevidden av forskningen sin.

— I en utvisningssak er det ikke samme krav til å bevise personers forsett eller forståelse av handlinger som i en straffesak, sier Haugstøyl.

• Både de selv og universitetet plikter å undersøke hvorvidt forskningen kan ha militær anvendelse.

Ikke vanntett system

— Men hvorfor slapp myndighetene inn kineseren til Norge ettersom han da allerede hadde utført den kritiserte forskningen?

- Vi har ikke et vanntett system for visumregimet. Det er bakgrunnen for at vi gjort et stort arbeid opp mot universitetene for at de skal ta selvstendig ansvar for ikke å slippe inn studenter eller forskere som bryter med sanksjonene. Dette er ikke noe som PST eller utlendingsmyndighetene har et system for å ivareta alene. Universitetene må selv ta ansvar for at dette ikke skjer. PST har gjennom flere år hatt dialog med norske universiteter for å informere om regelverket og bidra til bevisstgjøring rundt dette. Slike møter har også vært gjennomført med UiA.

Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved forebyggende avdelingi Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

— Hvorfor gikk det to år før kineseren ble utvist?

— Vi lever heldigvis i et demokratisk og byråkratisk land der flere instanser skal vurdere hvorvidt det er hold i PSTs vurderinger.

— Artiklene hans var offentlig kjent da han slapp inn i Norge?

— Det er forskningen som ligger bak artiklene dette dreier seg om, ikke artiklene i seg selv, menvurderinger av hva denne forskningen kan brukes til. Saken er ikke bare tuftet på åpne artikler. Mye av den bygger på gradert informasjon i form av vurderinger av hvordan forskningen kan anvendes og hvilke teknologier man er avhengige av for å komme videre i et våpenprogram osv. PST har fått bistand fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til vurderinger av forskningen og hva den kan brukes til. Vi mener det er sannsynlig at forskningen til de to utviste har militær anvendelse, sier Haugstøyl.

• Vi lever heldigvis i et demokratisk og byråkratisk land der flere instanser skal vurdere hvorvidt det er hold i PSTs vurderinger.

Ikke vindmølleforskning

Han sikter ikke til forskningen de to har bedrevet på vindmølleteknologi.

— De har også drevet annen forskning, men jeg vil ikke gå inn på hvilken, sier han.

— Selv om det meste av våpenutvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen holdes skjult, er det en kjent sak at våpenutvikling bygger på sivile teknologier, involverer sivilt forskningsarbeid og bidrag fra sivile institusjoner. Vi ser også at enkelte stater utnytter kunnskap, forskning og teknologi utviklet i andre land og i samarbeid med andre forskere, sier Haugstøyl, og slår fast:

— Vi mener at forskningen til de to UiA-utviste bringer forskningsfronten videre og derfor er problematisk.

PST vil ikke kommentere om anklagene mot de to utviste er like, eller om de to har spilt ulike roller i den kritiserte forskningen.

Haugstøyl avviser at rettssikkerheten til de UiA-utviste er truet.

— Det er ikke PSTs rolle å drøfte om dagens prosessordning er god eller ikke, vi forholder oss til ordningen slik den er. Men Den europeiske menneskerettsdomstolen har anerkjent at det kan gjøres visse begrensninger i den berørte partens innsyn i bevis som må holdes hemmelig av hensyn til nasjonal sikkerhet, sier Haugstøyl.

PST: Utviste forskere deltok i utviklingen av kinesiske våpen

UiAs kamp mot PST

Kina advarer Norge mot følgene av utvisning