— Jeg har det så utrolig gøy og givende. Jeg kan ikke skjønne at jeg har vært så heldig. For 15 år siden fikk jeg jobb i utekontakten helt tilfeldig, og siden har jeg vært her på Moonlight og jobbet med ungdom. Det er bare så stas.'

- Du er rett og slett lykkelig?

— Jeg er bare så dritfornøyd med livet. Jeg blir kjent med flotte ungdommer, har en flott familie hjemme og ellers har jeg det topp. Jeg tror vi mennesker skal roe ned litt og trekke pusten. Her i Norge har vi mer enn nok. Det gjelder å nyte hverandre og de gode dagene vi får.

Det gjelder å nyte hverandre og dagene vi får, sier Margareth Holberg. Foto: Odd-Inge Rønning Ulleberg

— Har du alltid tenkt sånn?- Nei, jeg tror jeg har lært meg å se det positive fordi jeg har hatt noen kraftige prøvelser i livet. Jeg tror det er de tøffe og vonde opplevelsene som har lært meg å glede meg over det som er godt.

— Mamma hadde brystkreft da jeg var liten. 12 år gammel mistet jeg min store helt i livet da storebror Richard druknet. Da jeg var 16 døde pappa Torstein av hjerneblødning. Det var veldig tøffe år

- Forteller du ungdommene om dette?

— Ja. Jeg bruker meg selv og min historie i samtalene med de unge. Uansett hva du opplever i livet, har du valg. Du kan velge å sette det ene benet foran det andre slik at du kommer videre. Og du må ikke være redd for å prate med andre. Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg gjorde gode valg, men at de rundt meg ga styrken jeg trengte.

Praten er en ny serie på fvn.no/vennesla. Her er første intervju:

— Hvordan er ungdommen i 2015?

— Over 500 er innom Moonlight hver uke. Jeg kjenner de fleste. Vennesla-ungdommen er kjekk. De er flotte mennesker. Kreative, sjarmerende, dyktige. De imponerer meg.

- Men noen sliter vel?

— Foreldrene må puste dypt med magen. Ro ned. De aller, aller fleste går det bra med til slutt. Noen sliter fordi skolen er veldig A4. Ikke alle takler den trakta. Utdannelse er knallviktig, men jeg skulle ønsker samfunnet greide å se den enkelte noe bedre. Mange trenger å få lov å gå sin egen vei til målet.

- Hvordan har ungdommen endret seg på de årene du har vært ungdomsleder?

— De er blitt mye mer ordentlige. De drikker mindre, ruser seg mindre og gjør generelt mye mindre galt. Skolepresset er tøffere, men motepress og materialisme er ikke så ille. Min erfaring er at det er mer lov å være annerledes og seg selv nå enn før. Flere velger sin helt egne stil. De er mer seg selv.

- Du bruker mye tid på Moonlight?

— Noen ganger veldig mye. Det viktigste i livet er mann og barn og familie. Men Moonlight og de unge er blitt et kall. Det er mye mer enn en jobb. Jeg pleier å si at jeg er heldig som får betalt for det mest givende jeg vet å holde på med: unge mennesker.

- Tror du at du blir ungdomsleder helt til du går av med pensjon?

— Jeg vet ikke, kanskje jeg kan bli den kuleste bestemora i hele bygda etter hvert. Jeg ser meg vel ikke som 70-åring på Moonlight, men hvorfor ikke?

- Har du hobbyer?

— Jeg skriver låter og tekster. Jeg vet ikke hvor mange jeg har liggende. Noe bruker vi her på musikkgruppene på Moonlight, men jeg sitter vel egentlig og venter på at den rette artisten skal ringe og spørre.