Justisdepartementet er ikke villig til å punge ut med millioner av kroner uten å ha noe styring med hvor helikopterne flakser avgårde.

Fra mandag denne uken må brannsjefer også si "ja" til såkalt ledelsesstøtte når de ber om assistanse fra skogbrannhelikopter.

— Skal evalueres

Justisdepartementet gir nå fylkesmann Sigbjørn Johnsen i Hedmark oppgaven med å finne ut hva som gikk galt ved skogbrannene i Froland, Råde i Østfold og på Konnerud ved Drammen.

Arbeidsgruppen hans kan svi av inntil 1,5 millioner kroner på evalueringen av den verste skogbrannuken i Norgeshistorien.

Den toppet seg da til slutt 15 helikoptre ble satt inn for å drukne brannene i Aust-Agder. I løpet av denne uken ble brannberedskapens vanlige årsbudsjett brukt opp.

Regningen plukker Staten opp, men brannuka "tømte" et normalbudjett i rykende fart.

— Vi var tidlig på situasjonen i Froland, men både tirsdag og onsdag fikk vi motstridende beskjeder fra brannledelsen hvor hovedbudskapet var at situasjonen var under kontroll. Først da vi teppebombet brannen fra luften ved hjelp av den største helikopterinnsatsen i historien, klarte vi å stanse flammene, sier justisminister Knut Storberget.

Justisministeren ser et behov for bedre regional koordinering når slike brannkatastrofer inntreffer:

— Her tror jeg Sivilforsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan bli brukt mer i fremtiden uten at vi fratar kommunene ansvaret for brannberedskapen.

- Under administrasjon

Det er Statens ved DSB som betaler når en brannsjef ringer og får hjelp til å slokke skogbrann med helikopter.

Men mandag i denne uken skjedde det altså en viktig forandring. De som får hjelp, må også samtidig finne seg i å motta såkalt ledelsesstøtte enten de har lyst eller ikke:

— Om ikke brannsjefen kan vise til nødvendig kompetanse i egen stab, vil vi også sende en ekspert på brannslokking fra luften. Slike finnes i Buskerud, Hedmark og Telemark, sier avdelingsleder Hans Kr. Madsen i Brann- og redningsavdelingen i DSB.

Ekspertene kommer både fra brannvesen og sivilforsvar, og de er kurset blant annet i USA.

Statens brannhelikopter står i beredskap på Sandefjord lufthavn Torp, og er på kort varslel klart til å hive seg på rotoren.

I tillegg har Staten en rammeavtale med selskapet HeliTrans om å kunne sette inn helikoptre de har stasjonert over hele landet etter behov.

På et normalår koster beredskap og bruk Staten fire-fem millioner kroner. Verste år hittil var 1992, men en totalregning på ti millioner kroner:

— Det er klart spesielt innsatsen i Froland kostet, men sluttregningen får vi ikke før over sommeren. Vi ser likevel at 2008 kan bli et rekordår, sier Madsen.

Aftenposten.no er fra annet hold i DSB kjent med at enkelte i direktoratet mislikte sterkt at helikoptre ble brukt også til det som naturlig ville ha blitt kalt etterslokking ved flere av brannene, og at dette burde ha falt inn under kommunenes egen brannberedskap.

Etterslokking av skogbranner kan kreve massiv innsats i lange tider om brannen har "satt" seg i bakken, og bare drukning eller regn av betydning garanterer et varig resultat.

Mangler faglig støtte

En annen diskusjon i kjølvannet av skogbrannene er om de lokale brannvesen får den nødvendige faglige hjelp når det virkelig er full fyr.

Mens politiet har Politidirektoratet som en også operativ medspiller, har DSB i det vesentlige kun et tilsynsansvar med de lokale brannvesen.

Det er alt dette Sigjørn Johnsen og hans håndplukkede arbeidsgruppe nå skal se på frem til utgangen av oktober.

Med på laget er:

Direktør Inge Fjalestad, Forsikringsselskapet Skogbrand

rådgiver Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund,

fylkesskogmester Jon Olav Brunvatne, Fylkesmannen i Telemark

avdelingsdirektør Torill Tandberg, DSB

meteorolog Håkon Mjelstad, Meteorologisk institutt

brannsjef Helge Eidsnes, Bergen brannvesen

distriktssjef Anne Margrethe Bollmann, Hordaland sivilforsvarsdistrikt

seniorrådgiver Olav Søndrland, Politidirektoratet og

brigader Geir Olav Kjøsnes, stabssjef Heimevernet