KVINESDAL: — Gaveinntekter vil alltid være vår viktigste inntektskilde. Men med et årsbudsjett på mellom 30 og 40 millioner kroner kan salg av elektrisk kraft bli et kjærkomment tilskudd, sier økonomisjef Arnold Dragland i Troens Bevis Verdensevangelisering i Sarons dal.

Det er en gruppe på 14 grunneiere som sammen med Dalane Energi planlegger å bygge et vannkraftverk inne i fjellet bak og delvis på eiendommen til Troens Bevis Verdensevangelisering.

Selv om Sarons dal er en av de mindre grunneierne, har Rune Edvardsen (sønn av Aril Edvardsen, red.anm.) vært en av tre i styret for grunneiergruppen som i to år har jobbet med prosjektet.

Rune Edvardsen er for tiden i Afrika, og er ikke tilgjengelig for kommentar. Økonomisjefen i Sarons dal ser imidlertid bare fordeler med utbyggingen, som han ikke mener vil komme i konflikt med stevner og andre aktiviteter i Sarons dal.

Planen er å føre deler av vannet som i dag går ned Dvergefossen gjennom en fjelltunnel.

Rimelig stort

Utbyggingsleder Rolf Ollestad i Dalane Energi anslår utbyggingskostnadene til å bli et sted mellom 50 og 100 millioner kroner. De fleste av installasjonene kommer inne i fjellet, og det må sprenges ut til sammen 1500 meter med tunneler og fjellhaller. Foreløpige beregninger tyder på at kraftverket vil kunne produsere 30 gigawattimer, noe som tilsvarer årsforbruket til 1500 husholdninger.

— Først når vi eventuelt får konsesjon blir det dannet et aksjeselskap, der grunneierne får anledning til å gå inn med kapital. Selskapet vil leie fallrettighetene av grunneierne, opplyser Rolf Ollestad.

Han anslår at de tidligst vil kunne sette spaden i jorden om fire til fem år, og at også selve utbyggingen vil ta et drøyt år.

Nesten fredet

Kjell Eivind Stokkeland, som er den nest største grunneieren, håper og tror at de vil få konsesjon. Den 24. januar skal planene presenteres for Kvinesdal kommune.

- Vi vil sette mye inn på å ivareta både natur- og fiskeinteressene i området. Ingen av oss ønsker en utbygging som virker skjemmende for området, sier han.

Lenger oppe er Litleåna fredet, og på et tidspunkt var det også snakk om å frede denne delen av vassdraget.