— Fremmedfrykt er et ømtålig tema. Det er tøft å fortelle sin egen historie, men jeg kjente at jeg bare måtte si fra, sier Arredondo til Fædrelandsvennen.

Vi har myndigheter til å avgjøre hvem som skal bli og hvem som ikke har rett til å være her. Vi andre har ansvar for å møte alle vi treffer med respekt og vennlighet.

Det er pause i konserten til inntekt for Mercy Ships i Grieghallen i Bergen mandag kveld. Arredondo forteller om en mandag hvor hun har fått enorm støtte og et veldig antall hilsener og meldinger på e-post, Facebook og telefon.

Delt av tusener

Det var i helga hun la ut innlegget «Dra hjem med deg, din jævla svarting på fvn.no.

Innlegget handler om da hennes stefar ble trakassert i 1993 og hvordan det var for en liten jente å kjenne på kulden og hatet og redselen.

Mandag ettermiddag var fvn-versjonen delt av nesten 1000. Dagblad-versjonen var delt over 5000 ganger.

Hun skrev om dekkene på stefarens bil som ble skåret opp - bare fordi han kommer fra Chile. Hun skrev også om natten da de kom for å ta far.

«Jeg husker fortsatt slagene mot døren og frykten i øynene på mamma og gråten til min bror. De skulle inn å ta pappa, men heldigvis var døren solid nok eller de for fulle», skrev Arredondo.

Skryt fra Arkivet

Direktør ved Stiftelsen Arkivet, Audun Myhre, sier det Arredondo har gjort er viktig.

— Alle tenker på henne som ei jente fra Vennesla. Så har også hun opplevd rasisme på kroppen. Det er viktig at kjente mennesker forteller om slikt. Det minner oss om at vi må stå opp for det åpne og inkluderende samfunnet vårt. Det bevisstgjør oss alle, sier han.

Myhre sier ingen kan forvente at en kjent person er så personlig og åpen, men at det er flott at noen er det.

Maria Arredondo sier hun som voksen er blitt mer bevisst rasismen hun opplevde som barn. Og det var da hun hørte at en nazistisk organisasjon hengte opp plakater i Heptekjerr at hun bare måtte dele sin historie.

— Vi bodde i Heptekjerr. Det var der jeg opplevde den tøffe natten. Vi må møte alle rundt oss med medmenneskelighet. Jeg ville bare gi mitt vitnesbyrd om hvor tøff rasisme og fremmedfrykt kan være, sier hun.

Vennlighet og respekt

Arredondo ønsker at alle som kommer til Norge skal møtes med vennlighet og respekt - og hun sier et smil kan bety uendelig mye.

— Men er ikke det litt naivt, vi kan vel ikke ta i mot alle som kommer, uansett?

— Der må folk ikke bomme. Vi har myndigheter til å avgjøre hvem som skal bli og hvem som ikke har rett til å være her. Vi andre har ansvar for å møte alle vi treffer med respekt og vennlighet. Det er vår jobb, sier Arredondo.

Hun ville ikke lagt ut sin historie om rasisme hvis ikke mamma og pappa hadde sagt ja.

— Også de har bare fått positive tilbakemeldinger. De er litt stolte av at jeg våget. Det er jeg også, sier Maria Arredondo.

— Få nå med at mange gjør en flott jobb mot rasisme også da. Jeg er stolt over ungdommen som går rundt i Vennesla og river ned nazi-plakater, avslutter Maria Arredondo.