Stiftelsen Misjonen Jesus leger holder til på et industriområde, Stemhei industriområde i Vennesla. I nybygget til 28 millioner kroner er det høyere under taket enn i de fleste norske forsamlingslokaler. På mursteinsveggen utenfor pranger logoen – en menneskesilhuett som kaster krykkene, over en globus med kors. Samme logo går igjen på flaggene som vaier på flaggstengene.

Inntektene til stiftelsen økte med to millioner kroner fra 13,4 millioner i 2007 til 15,4 millioner kroner i 2008. Ifølge stiftelsesregnskapene som er innberettet til Brønnøysund-registrene, tok mirakelpredikanten Svein-Magne Pedersen selv ut over 775.485 kroner i lønn, mens kona tok ut 643.301 kroner. Også de tre barna deres, Kenneth, Anniken og Runar, har fast jobb på helbredelsessenteret, og det samme har ektefellene til begge sønnene.

Til sammen er det ansatt rundt 15 personer i bedriften; altså er rundt 60 prosent av de ansatte i familie, ifølge et grovt overslag fra predikanten selv.

Overskuddet for finanskriseåret 2008 ble på 2,3 millioner kroner. Stiftelsen tjente 1,4 millioner kroner på bøker og cd-er, 10,6 millioner på gaver og kollekt, mens 3,3 millioner kom fra teletorget.

Vi ringte Misjonen Jesus leger for å komme på et mirakelmøte og se herligheten på nært hold. På stiftelsens nettside mjl.no var det oppgitt et telefonnummer for å melde seg på. 59 øre i oppstartsavgift, pluss 14 kroner per minutt koster det. For mobiltelefon gjelder egne takster. Stiftelsen har også et telefonnummer som har vanlige takster, men det står ikke opplistet i forbindelse med påmeldingen.

Vent en måned. Pedersen (63) er i utgangspunktet positiv til henvendelsen, men ber oss om heller å komme på neste mirakelmøte – en måned senere.

– Jeg tror ikke det kommer så mange denne gangen, så det hadde vært fint om du kunne vente til november. Innen den tid skal vi sende ut brev til alle våre kontakter med invitasjon om å komme. Det er litt mer stemning i salen dersom det er 300 enn dersom det er 30, sier han. Med sin omfattende medieerfaring vet han nok at det gir bedre bilder og mer interessant lesestoff om det er flere i salen.

Så vi ventet og svingte inn på parkeringsplassen like før klokken 16 en lørdag ettermiddag da utsikten til høyere makter ble fullstendig hindret av tung tåke.

På venstre side like innenfor inngangsdøren står et bord med bøker, traktater og mange utgaver av stiftelsens eget magasin Legedom . Alt til salgs, og prisene påsatt med post-it lapper. Forlaget Legedom kan ifølge nettutgaven tilby seks bøker, fem skrevet av Pedersen selv, og en skrevet av kona Solveig. De koster fra 198 til 398 kroner. Magasinet har, ifølge hjemmesiden på nett, et opplag på over 47.000 abonnenter.

Forlaget Legedom er et enkeltmannsforetak i Pedersens navn, som selger og distribuerer bøkene, pamflettene og magasinet. Her er det imidlertid ikke innsynsrett for offentligheten, så det er umulig å vite hvor mye som kommer inn. Pedersen vil heller ikke si noe om dette, bare at Legedom er leid inn av stiftelsen.

Mot slutten av en av bøkene er det lagt inn en bonusside. Hånden til Pedersen er avbildet, og meningen er at du skal legge denne på det stedet på kroppen som skal helbredes, og dermed skal visstnok Guds kraft strømme til. Skulle du være mer interessert i hånden enn i boken, kan du kjøpe hånden separat. En firefargers A4-brosjyre hvor hånden er avbildet, koster 98 kroner.

Bak disken til høyre for inngangsdøra – foran en gedigen gasspeis, står fru Solveig og tar imot de 200 kronene det koster å komme inn. De som der gir beskjed om at de ønsker å bli bedt for, får hver sin kølapp i forskjellige farger. Dette er en ordning Pedersen har holdt på med i årevis for å holde orden i køen og organisere møtet bedre.

Summingen i lokalet er lavmælt og forventningsfull. Veggene er malt hvite og fylt med mange bilder gitt av en kunstner som støtter stiftelsens virksomhet. Videre inn i det åndelige sykehuset kommer vi til kafeen, utstyrt med et kjøkken som burde kunne mette langt flere enn de som er kommet til nå. Den gamle bedehusatmosfæren ivaretas av duften av kaffe og vafler, som man kan kjøpe ved å legge penger i en skål under en håndskrevet lapp med prisene på veggen. Tillit til de besøkende har familien Pedersen i hvert fall.

Kafeen ligger innerst i det vinkelformede forsamlingslokalet, og du kan sitte der og likevel få med deg hva som skjer.

Akkompagnert av bedehusklassikeren Det gamle ærverdige kors åpner mirakelmøtet i moll. Solveig Pedersen går til talerstolen. Med seg har hun alt av bøker, blader og traktater som stiftelsen selger. Hun går systematisk gjennom alt, presenterer innholdet og forteller at alt kan kjøpes fra bordet ute i gangen. Eller via hjemmesiden mjl.no.

Hun forteller også forsamlingen at det var hun som satte foten ned for å få etablert stiftelsen.

– Rundt 1990 var det så mange som ringte til Svein-Magne om å bli bedt for at vi nesten ikke hadde privatliv lenger. Vi hadde opptil 40 telefoner i døgnet, og jeg sa til ham at vi måtte organisere dette, sier hun.

6. april 1990 ble Stiftelsen Misjonen Jesus leger offentlig registrert.

En grovtelling viser at det er rundt 50–60 mennesker i salen denne ettermiddagen, en del av dem spesielt invitert for å fortelle om miraklene de har opplevd. Blant tilhørerne er det folk som har kjørt fra Haugesund, Mandal, Drøbak, Arendal, Sandnes i Rogaland, Vesterålen og Skien i ens ærend for å være med på møtet, bli frelst og helbredet.

Pedersen er landskjent for mirakelvirksomheten sin. Han har vært med i flere tv-programmer, det finnes nesten ikke den avis i Norge som ikke har skrevet om ham, og selv Se og Hør har spandert kulørt presse på ham.

Bløffmaker er han kalt, Svein-Magne Pedersen. Sjarlatan. Og kvakksalver.

Før vi reiste til møtet tok vi kontakt med fylkeslege i Vest-Agder Kristian Hagestad, og han forklarer:

– Kvakksalver var egentlig et positivt begrep på tidlig 1900-tall. Det beskrev en person som behandlet uten å være utdannet som for eksempel tannlege eller lege.

Hagestad ba Helsetilsynet vurdere Pedersen opp mot den daværende kvakksalverloven i 1993. – Pedersen hadde uttalt at han hadde helbredet både aids— og kreftpasienter. Men konklusjonen ble at Pedersen driver med religionsutøvelse, og dermed ikke ble rammet av kvakksalverloven, sier Hagestad.

– Hva synes du, som fylkeslege, om virksomheten hans?

– Han driver næring i religiøs forkledning, og jeg er betenkt fordi vi vet at det er mange som satser veldig mye av håp, psykisk energi og sin trosvisshet på at de skal bli helbredet. Når de ikke blir helbredet, kan de få de en krisereaksjon; noen kommer i religiøs krise på den måten at de oppfatter at de ikke tror godt nok. Andre prøver å overbevise seg selv og andre om at de er helbredet inntil de på et tidspunkt må erkjenne at så ikke er tilfelle, sier Hagestad.

Han vet at både fastleger, psykologer og psykiatere møter slike mennesker, men det finnes ingen registrering av antall tilfeller. Derfor har ingen reell oversikt over dette.

Med dette som ballast returnerer vi til mirakelmøtet, hvor hovedattraksjonen setter i gang.

Lett luntende foroverlent med en stor bibel under armen går Svein-Magne Pedersen opp til talerstolen. Blikket er kvikt, og et sjarmerende smil lurer i munnviken når han kikker ut over forsamlingen.

– Mange flere enn vi tror, tror på helbredelse. Vi så det med Snåsamannen, med ham ramlet en haug med folk ut av skapene. Daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen, og Rimi-Hagen var bare to av dem som sto fram og sa de trodde på helbredelse, sier han.

Stemningen er rolig, han prater med sterk og overbevisende stemme. Sammenlignet med møter i frie menigheter er stemmenivået lavt, hallelujaene sjeldne, og bare ett og annet «amen» fra forsamlingen. Her er ingen ekstatiske virkemidler.

– Vi må ha to bein for å komme fremover: frelse og helse. Siden Luther underkjente helbredelse er en viktig dimensjon av kristentroen glemt: Undere, mirakler og tegn!

Argumenter for at helbredelse og forbønn for syke er riktig og viktig serveres i en dreven, lettfattelig og – til tider – tabloid form.

– Gud setter inn full frelse og full helbredelse på din åndelige bankkonto, det er bare å ta det ut. Helbredelse er gratis, sier han og fortsetter:

– Vi sparer det norske helsevesen for millioner av kroner i utgifter ved å helbrede syke.

Han spør om det er noen i salen som ønsker å møte Jesus, å få ham skikkelig på innsiden, inn i hjertet. Et par hender kommer i været, han utfordrer igjen, og til sammen ni mennesker ønsker å bli frelst. De kommer fram til talerstolen og blir bedt for – en for en. Seansen tar kortere tid enn reklameinnslaget til fru Pedersen.

Helbredelsene og forbønnen tar til. Rundt 15 kvinner og menn, unge og gamle, deriblant en mor med sin 12 år gamle sønn, setter seg på første benk med de utdelte fargede kølappene.

Førstemann, Magnus Venøy (76) fra Drøbak, setter seg på stolen tvers overfor predikanten. Forteller at han har kreft rundt bukspyttkjertelen, at han har vært hos Pedersen tidligere og følte seg mye bedre etter den forbønnen. Nå håper han på å bli helt frisk.

Pedersen legger en hånd på magen hans, en på hodet hans, lukker øynene sine og bøyer hodet i bønn:

– Vi ber deg, Jesus, la det ikke være noe sykdom og ondskap igjen i denne mannen. La kreftcellene dø!

– Sist jeg var her, kjente jeg varmen strømme gjennom buken som tidligere hadde føltes helt stiv. Spredningen av kreften var så stor at kirurgene bare sydde igjen da de sjekket i sommer. Men da Pedersen rørte ved meg var det som om kreften smuldret opp, jeg kjente en varme spre seg i siden og det føltes mye bedre, sier Venøy til God Helg etter forbønnen.

Vi hadde på forhånd bedt Pedersen om å finne fram til personer som mirakuløst har blitt helbredet. Vi ba ham finne eksempler som kunne dokumenteres, slik han selv hevder det finnes mange av.

I tillegg til Venøy fikk vi blant annet Gerd fra Flekkerøy, som hadde latt seg helbrede bare ved å legge hånda på tv-en da Pedersen var på og drev fjernhelbredelse.

– Jeg trakk for gardinene så ikke folk skulle se hvor gal jeg var, sier hun med klukkende jentelatter langt inn i sitt 87 år.

Hun hadde hatt vonde knær med ødelagt menisk i mange år, og var egentlig klar for operasjon. Men etter fjernhelbredelsen løp hun opp og ned trappene i huset «som en kakerlakk», for å sitere mannen hennes.

En mann har et enkelt ønske. Han vil at Pedersen skal be for at det neste store prosjektet han skal lede på jobben sin går bra. Mannen står ansikt til ansikt med Pedersen, predikanten med en hånd på hodet til mannen ber halvhøyt om at han skal lykkes i jobben. En annen ber om hjelp for dårlige øyne.

Pedersen legger hendene sine på øynene hans, og ber igjen halvhøyt. Når han tar vekk hendene fra øynene, spør han:

– Nå? Føles det bedre?

Mannen er litt rystet, litt usikker. Pedersen tar poenget med en gang, og legger hendene på øynene og ber på nytt. Igjen tar han bort hendene og spør:

– Nå da, merker du noe nå?

– Ja, nå synes jeg det ble litt bedre, sier han, snur seg fra Pedersen og går nedover i salen mens han blunker og blunker, som for å kjenne etter. Han nikker med hodet, ser rundt seg, det kan virke som om han føler at det er blitt bedre.

Janna fra Russland, som er kona til en av journalistene som jobber for Pedersen, hadde en skeiv rygg, og mener hun ble helbredet etter forbønn av Pedersen. Dessverre er alle hennes medisinske papirer fra tiden da ryggen var skjev, fortsatt i Russland og nesten umulig å få tak i. Dermed er det ingen medisinske bevis.

Plutselig stopper Pedersen opp og blir stående som om han lytter ut i salen.

– Er det noen som har problemer med urinveiene her?

Etter noen lange sekunder løfter en eldre kvinne forsiktig opp en hånd, og Pedersen smiler bredt. Han forteller at Gud har talt til ham, og sagt at noen i salen hadde urinveisproblemer. Kvinnen er imidlertid ikke i køen som skal bes for nå, og må vente.

Predikanten har med seg mikrofonen under hver eneste forbønn. Hver eneste som blir bedt for, forteller om problemene sine, og – etter forbønnen – om de føler seg bedre. Pedersen er nesten insisterende i sine spørsmål til hver enkelt, men understreker også at han ikke lover helbredelse. Noen ganger blir folk helbredet momentant, noen ganger tar det lengre tid, og noen ganger må de gjennom flere forbønnsseanser før det hjelper, sier han.

Noe sterkere dokumentasjon enn vitneprovene får vi ikke.

Det er en mektig følelse av samhold, tro og håp i forsamlingen. Frelse og helbredelse er målet. Alle vil hverandre godt. De vil så utrolig gjerne tro, de tolker alt i beste mening.

Misjonsbefalingen er gjennomgangstema når Pedersen skal legitimere praksisen sin. Som med så mye annet i Bibelen, er det forskjellige versjoner av misjonsbefalingen, og Pedersen legger sterkere vekt på de andre (se faktaramme) enn den de fleste er kjent med, fra Matteus evangelium kapittel 28. For eksempel står det i Matteus-evangeliet kapittel 10 vers 8 at Jesus skal ha sagt: Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder!

I en pause snakker vi litt med Pedersen.

– Hva med dem som ikke blir friske, tror de ikke nok?

– Vi vet ikke hvem som blir helbredet før de er døde, jeg gir alltid folk håp. De kan komme tilbake og bli bedt for flere ganger, og det hender vi må be flere ganger før folk blir helbredet. Gud er allmektig.

– Men noen blir aldri helbredet, det erkjenner du. Kan du se for deg at de får skyldfølelse over ikke å bli helbredet?

– Ja, hvis du forkynner feil, hvis man sier at den syke ikke tror nok, at det er synd i vedkommendes liv, så kan du skape masse skyldfølelse, det kan være noe i det. Men ikke slik som jeg forkynner. Jeg har holdt på i dette gamet i mange år, og vet at jeg ikke må legge sten til byrden.

– Fylkeslegen sier folk havner i livskriser?

– Hva da med dem som dør på sykehus, eller blir ødelagt av medisiner? 1600 dør av feil i helsevesenet hvert år. De burde ikke føle på skyldfølelse når det gjelder meg, svarer Pedersen med overbevisning.

– Hva synes du om at den norske kirke ikke predikerer helbredelse?

– Den praktiserer forbønn for syke, men bare ikke så fokusert og spesialisert som meg. Dessuten har troen på åndelig kraft måttet vike for et voldsomt fokus på materialisme.

Svein-Magne Pedersen er født i Narvik i 1948, av læstadianske foreldre.

– Jeg hadde ikke 10 bud, jeg hadde 110. Og de fleste handlet om hva man ikke kunne gjøre, forteller han.

I 1964, da han var 16 år, leste han en bok om helbredelse, og da var et frø sådd i ham. I 1971 opplevde han en helbredelsespredikant fra USA på bibelskolen i Oslo. Etterpå ba han og følte at han fikk nådegaven til å helbrede.

Sitt første mirakel utførte han som 23-åring, i 1971, da søsteren til kona ble helbredet for plattfothet. Selv hevder han at han kunne se hvordan buen utviklet seg under foten.

I forbindelse med 20-årsjubileet er det laget kopper med bilde av ekteparet Pedersen, som han tilbyr fra talerstolen til en rimelig pris underveis i helbredelsesmøtet.

Vi forlater møtet ved 21-tiden. Fortsatt venter flere med kølappene sine. Pedersen er klar for å holde på til midnatt om det skulle være nødvendig. Og det er det ofte. 70 timers arbeidsuker er ikke uvanlige for ham.

Vi fikk ingen vitenskapelige bevis på mirakler. Bare påstander og vitnesbyrd. Og en sterk vilje til å tro.

Ettersom ingen krever eller kan legge fram vitenskapelige bevis for at det fins en allmektig Gud eller Jesus, lar vi det være med det.

Så får folk tro det de vil.