VALLE: Ferske anslag viser at det i vinter går minimum 3.900 villrein i fjellene på begge sider av Setesdal.
— Det er omtrent det samme som det var på begynnelsen av 90-tallet. Den gang var det flest dyr på vestheia og færrest i aust. I dag er det motsatt, sier Jon Erling Skåtan i Statens Naturoppsyn. Skåtan deltar selv sammen med grunneiere og villreinlag på telling av villreinen forsommer og høst.
UTVEKSLING.
Selv om både villreinnemnda for Setesdalsområdet, SNO, jegere og lokalkjente i det daglige snakker om to villreinområder – ett i vestheiene og ett i austheiene – ser forvaltningen begge områdene som et sammenhengennde nasjonalt villreinområde. Det er år om annet stor utveksling av dyr mellom Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og de reinsdyrene som befinner seg øst for Otra.
Det er flere årsaker til denne utvekslingen. Beiteforholdene spiller inn. Særlig i Setesdal Vethei-Ryfylkeheiene har villreinen hatt tøffe vilkår de siste årene. Milde vintre som har ført til snøsmelting med påfølgende nedising av beitene har periodevis ført til beiteproblemer. Om somrene har snøflekkene smeltet og innsektssvermer har plaget dyrene i Europas sørligste villreinstamme.
JAKTA REGULERER.
Nesten alle voksne villrein i Norge dør av ei blykule. Det er med andre ord jakta som regulerer bestandene innefor de rammene som naturen setter, sier Skåtan.
Skåtan sier det har vist segvanskelig å holde en stabil bestand overmange år, noe som også tallene for de fleste norske villreinbestander viser. Mange av bestandenesvinge myefra bunn til topp. Svingningene har historisk sett vært ganske regelmessig og det taromtrent 15-20 år mellom topp og bunn.
— Mye av disse svingningene skyldes nok at forvaltningen er for seine til å øke kvotene når bestanden vokser. Den vokser seg derfor større enn det som var målet.Da økes kvotene nok til at bestanden reduseres. Menså holder en disse store kvoteneså lenge atbestanden synker lavere enn det som var målet.Så må kvotene reduseres igjen og så erde i gang med en ny syklus, sier Skåtan.
