GRIMSTAD: – Det er et betydelig samsvar mellom avgangskarakterene i grunnskolen og barnehagedekningen i samme kommune ti år tidligere. Barnehagebarna gjør det betydelig bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage, sier Thore Karlsen ved Agderforskning.

Er du enig i at alle barn bør gå i barnehage? Delta i debattfeltet under artikkelen:

Dette slo han fast da han og kolleger la fram utvalgte funn fra den store Monitor-undersøkelsen på møte i Kommunesektoren (KS) Agder i går kveld.

BARNEHAGEBARN BEST: Det er samsvar mellom karakterer i skolen og og barnehagedekning. Det kom fram på en KS-koferanse i går. Foto: Torstein Øen

Trygd i tre generasjoner

Barnehagebarn blir også sjeldnere unge uføre enn andre barn. Kommuner der elevene har lave karakterer i ungdomsskolen, har gjennomgående flere unge uføre enn andre kommuner.– Barnehagene gir barn språklige og sosiale ferdigheter som de drar nytte av på skolen, forklarer Karlsen.

I diskusjonen om hvordan de skal gripe an levekårsproblemene som er særlig store i indre bygder, konkluderte Arendals rådmann med at det nytter lite å henvende seg til foreldrene i familier der voksne har levd på trygd i tre generasjoner.

– Ungene må inn i barnehagene slik at de kan lære å gjøre egne valg, sa Danielsen.

Vil nyansere.

– Undersøkelsen gir sine signaler. Men det er viktig å ikke se svart-hvitt på valget om å ha barna i barnehage, kommenterer stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) til Fædrelandsvennen.

Det skal være opp til foreldrene å ta valget om barna skal i barnehage, ha en praktikant, eller være hjemme med en forelder i eventuell redusert stilling, mener hun. Selv valgte stortingsrepresentanten fra Mandal å gå ned i stilling til alle hennes tre barn var i skolealder.

– De var hos dagmamma til de var tre, deretter i barnehage, sier Michaelsen.

Hun etterlyser forskning på når det er gunstig å sende barna i barnehagen.

Bedre veier

På KS-møte viste forskerne også en klar sammenheng mellom næringsstrukturen i en kommune og levekårene. Jo mindre variert næringsstrukturen er, jo mer deltid og uførhet finner man i kommunen. Det er særlig jobber i servicenæringene som slår ut, ved at kvinner som får tilgang på jobb i tjenestesektoren jobber i større stillingsbrøker.

– Det kan være kvinnene tar de valgene de gjør på grunn av et vanskelig arbeidsmarked, sa Agderforsknings leder Anne Lene Dale.

Seniorforsker Helge Røed sammenlignet med Oslo, som har halvparten så stor uføreandel som Sørlandet, men med like store utfordringer i form av innvandrere og andre med store levekårsproblemer.

– Årsaken til at uføregraden er så lav i Oslo er at arbeidsmarkedet er så mye mer variert. Nøkkelen er å få flere arbeidsplasser i service— og tjenestesektoren på Sørlandet. Dessuten må vi få bedre veier, slik at folk i eksempelvis Åmli kan pendle til arbeid i byene, sier Røed.

Konservative mannfolk

Mens det til nå har vært mer fokus på kulturelle forhold i forklaringen av levekårsproblemene i Agder, markerte forskerne i går et vendepunkt der de mener strukturelle forhold trolig har like stor betydning. Det fikk Agderrådets leder, Oddvar Skaiaa til å bryte ut:

– Det var godt å høre at det ikke trenger å være de konservative kristne som er skyld i at kvinner jobber så mye deltid. Takk skal du ha!

Hvorpå Dale repliserte til allmenn latter:

– Konservative mannfolk er det lite å gjøre med. Derfor har vi valgt å fokusere på det vi kan gjøre noe med.

Mannge etterlyste en mer konkret tiltakspakke.

– Røsten fra Sørlandet er lav fra Oslo. «Agderpakken» er ikke konkretisert og ikke tydelig nok formulert fra regionen, mente Dale.

Tiltaksplaner

Oppvekstpolitiker Atle Svendal fra Arendal mente at Agderrådet nå har lagt fram grunnlaget for en kunnskapsbasert levekårspolitikk som han håpet skulle skape diskusjoner omkring i de 30 kommunestyrene.

– Fortsatt er det mange kommunepolitikere som mener vi ikke har levekårsproblemer i Agder, sa Svendal, og konkluderte til applaus:

– Nå må vi lage en kunnskapsbasert levekårspolitikk med hjelp av Agderforskning, og samtidig utfordre samtlige kommuner til å lage hver sin tiltaksplan. Så kan vi sammen ha som mål for 2012 å lage en «Agderpakke» sammen med Agderforskning. Da har vi alle fall noe konkret.

Er du enig i at alle barn bør gå i barnehage? Delta i debattfeltet under artikkelen: