Jørgen Kristiansen (KrF) Foto: Vegard Damsgaard

KRISTIANSAND: – Ja, jeg mener det var under styrets middag på Lindesnes, sier styremedlem Jørgen Kristiansen (KrF) til Fædrelandsvennen. – Hvem var det som kom med forslaget?

– Det er et godt spørsmål, jeg husker faktisk ikke. Men det var i alle fall ikke meg. Selv om jeg gjerne skulle ha vært den som sto bak, kan jeg dessverre ikke ta æren for det. Men når jeg hører gode ideer, omfavner jeg dem, sier Kristiansen, som også er gruppeleder i Kristiansand KrF.

Cultiva-styret holdt sitt første strategimøte på hotell Scandic Lindesnes 18. og 19. november i fjor. Til tross for at det på stiftelsens egne hjemmesider står å lese at styrets strategimøter skulle være offentlige, var både dette og alle andre møter stengt for pressen.

Formidabel jobb

Først etter Lindesnes-møtet startet Oxford Research sine «dialogmøter» med om lag 100 ulike aktører i byen.

– Så ideen om barn kom altså opp før Oxford Research hadde hatt sine høringsrunder?

– Hvis du nå antyder at det skulle være en skinnprosess, er jeg veldig uenig. Oxford Research gjorde en formidabel jobb, sier Jørgen Kristiansen, og fortsetter:

– Tanken om å satse på barn var en kjempespennende idé, men bare en av mange andre som ble kastet fram på et møte der det ikke ble trukket noen konklusjon. Siden overlevde den ideen hele strategiprosessen, selv om også andre elementer var aktuelle, for eksempel å satse på billedkunst.

– Men hva da med ideer fra dem dere ba om innspill fra?

– Da den endelige konklusjonen om strategi ble trukket, ble det laget noen tillegg for å kompensere i forhold til prosessen. Dette gjelder for eksempel delsatsing på forskning og utdanning, og punktet om åpning for nye muligheter, sier Kristiansen.

Terje Næss FOTO: KJARTAN BJELLAND Foto: Kjartan Bjelland

Farskap

Heller ikke fast møtende varamedlem Terje Næss (Ap) påtar seg uten videre farskapet til Cultivas barn:

– Nei, jeg kan faktisk ikke huske hvem som formulerte forslaget først, men jeg tenkte i alle fall «eureka!», sier Næss til Fædrelandsvennen.

I parentes bemerket kan det nevnes at det greske ordet «eureka» betyr «jeg fant det», men Næss vil ikke bekrefte at det virkelig var han som fant løsningen. At han er utrolig fornøyd med den, er det likevel ingen tvil om.

– På Lindesnes-møtet diskuterte vi mange forskjellige ideer. En hel rekke interessante ting ble kastet fram uten at det ble trukket noen som helst konklusjon. Deretter tok vi de ulike innspillene med på våre lønnkamre, og etter hvert i prosessen ble strategien mer og mer formulert, forklarer Næss, som også er informasjonsmedarbeider på Xstrata Nikkelverk og leder av Kristiansand Ap.

– Men var høringsrunden med aktører fra kunstliv, akademia og næringsliv bare en skinnprosess?

– Det var ingen høring i ordinær forstand. Det dreide seg mer om innspill, kritikk og vurderinger.

– Tok dere ikke de innspillene alvorlig?

– Det var jo akkurat det vi gjorde! sier Næss med nokså høy stemme:

Kritikk

– Jeg vil si at 99,5 prosent av innspillene fra møtene med de ulike aktørene dreide seg om kritikk av Cultivas praksis. Den er viktig nok, men vi kjente den jo fra før. Det gikk på byråkratisk søknadsprosedyre, manglende kompetanse i administrasjonen, og for mye vekt på at Cultiva skal generere arbeidsplasser. I vår nye strategi har vi jo tatt hensyn til alt dette, understreker Næss.

– Men hva med konkrete innspill?

– Det kom ingen konstruktive forslag til strategier. Og før vi fikk all kritikken, hadde Cultiva-styret selv sine oppfatninger og ideer, naturlig nok. Det er styrets ansvar, og vi var ikke oppgaven voksen hvis vi var avhengige av at andre skulle vise oss hva vi skulle gjøre. Jeg vil si at Oxford Research var relativt anonyme i denne prosessen, uten å legge føringer. Prisverdig nok. Heller ikke Cultivas administrasjon blandet seg i særlig grad inn eller la bånd på styret, sier Næss og konkluderer:

– Dette er et styreresultat, og vi føler eierskap til konklusjonen.

– Men skjønner du at noen som deltok i prosessen kan føle seg lurt?

– Vi etterkom jo all kritikk, og uansett om vi hadde satset på å skape filmbyen, skulpturbyen eller hva det måtte være, ville det alltid være noen som hadde følt seg forurettet, sier Terje Næss.