VEDTEKTSENDRING | Voksenopplæringsforbundet har på sitt årsmøte i slutten av mai vedtatt å fjerne ordet folkeopplysning fra formålsparagrafen. Studieforbundet for Folkeopplysning beklager vedtaket. For oss har folkeopplysning et annet og mye mer videreført innhold enn erstatningen «voksnes læring». Folkeopplysning rommer historie, tradisjon, politikk, ideologi og visjoner; visjoner som trengs like mye som før!Er folkeopplysningsbegrepet blitt foreldet? Skjønner ikke folk betydningen av ordet? Avspeiler det en ovenfra og ned-holdning; at folket skal «opplyses» av eliten? Dette mener tilsynelatende et flertall av studieforbundene som sorterer under Voksenopplæringsforbundet (VOFO). Derfor gikk årsmøtet i VOFO i mai inn for å fjerne ordet folkeopplysning fra formålsparagrafen. Ordet opplæring er — ut i fra samme begrunnelse - også tatt ut og erstattet med ordet læring.I Studieforbundet for Folkeopplysning (SfF) ser vi den vedtektsendringen årsmøtet i VOFO har gjort som sterkt beklagelig. Vi mener ikke begrepet folkeopplysning har gått ut på dato. Det har hatt et klart siktemål: Utvikling av demokratiet og folkestyret, og der kvaliteten måles på aktiv deltakelse fra folket selv. Riktignok fantes det de (dels opplysningstidens filosofer, og fremfor alt rasjonalistene) som tenkte begrepet i en ovenfra og ned-sammenheng, men for folk som den tyske filosofen Johann Gottfred Herder, den danske presten N.F.S. Grundtvig, og senere - ikke minst arbeiderbevegelsen - var det stikk motsatt: Opplysningen skulle komme innenfra eller nedenfra - fra folket selv. Opplysningen skulle «kaste lys over det liv som leves, og tjene »Livets Brugbarhet» (Grundtvig). Det brede lag av folket skulle få muligheter og rett til kunnskapstilegnelse og læring - og det på sine egne premisser - slik at de kunne bli seg sin egen situasjon og samfunnsutviklingen bevisst. Dette ga trygghet, identitet og fellesskapsfølelse, og dermed mulighet for mer fullverdig deltakelse og innflytelse. Derfor har folkeopplysning historisk sett vært forbundet med demokrati - og også frigjøring: Jamfør den brasilianske filosofen Paulo Freires «frigjøringsmanifest», de undertryktes pedagogikk.Demokratiet har i dag dårlige kår. Vi snakker om et økende demokratisk underskudd. Avstanden mellom de styrende og de styrte øker. Stadig flere avgjørelser tas i de lukkede rom og i markedet unndratt politisk styring og kontroll.I SfF vurderer vi fortsatt folkeopplysning som et velegnet redskap - og med dagens informasjonssamfunn - mer nødvendig enn noen gang for å styrke folkestyret, forstå de store sammenhengene, og få viten og kraft til å delta i kampen for et varmere, mer egalitært og mer solidarisk samfunn.Anna Sigridsdatter HeenDaglig lederStudieforbundet for Folkeopplysning