LILLESAND: Hele Norges Arve og Kristiansand Kammerorkester samlet et stort publikum i rommelige Lillesand kirke i går kveld. Det var tid for eneste konsert her hjemme før ferden går til storbyene i Latin-Amerika. «First we take Lillesand, then we take Rio».På femte benk, der satt Unni Rossen spent og forventningsfull sammen med ektemann Ulf. For første gang på mange, mange år skulle hun få treffe igjen lille Arve fra Bakklandet barnehage i Trondheim. Der var Unni praktikant fra 1939 til 1940.— Neimen, dette va artig! Utrolig koselig. Også at du har et album med, strålte Arve etter endt, nesten to timer lang konsert for 400 fremmøtte. Mens unger står klar med fotograferende mobiltelefoner og autografblokker, tar Arve og Unni seg god tid til å bla gjennom et over 60 år gammelt fotoalbum med svart-hvitter fra den gang Arve var tre-fire år.- Husker du han? Han dro til Amerika. Og her er fra et opptog, se han med flosshatt! ler Unni. - Hjelpe mæ, du hold dæ godt. Har du bodd her nede læng? spør Arve, mens han tar hånden gjennom en svett lugg. Det tar på å ha full konsentrasjon over notearkene. Og Unni kan fortelle at hun og mannen har bodd på Kokkenes i Lillesand i fire år.- Men du vet, en gang trønder, alltid trønder. Og vi to har en ting felles, vi er begge Rosenborg-fans! sier Unni.- E' itj all det? ler Arve. En pakke overleveres. «Tante Bruns fødselsdag» av Elsa Beskow. En populær bok i barnehagen på Bakklandet. Og nå til glede for Arves to små. Et lite skår i gleden for Unni var at ikke også Tora Grude kunne være med. Hun bor i Grimstad og jobbet også i barnehagen i Arves tid. Men hun ble syk. Arve ber Unni hilse så mye. Og sikrer seg at det står fullt navn på «tante Unni» i boka. Han lover å ringe henne. Med i skramleorkester
Unni husker spesielt godt da Arve var med i et skramleorkester i barnehagen. Og fikk beskjed om at han også måtte lage lyd der han gikk og blåste inn i tuten på en blomsterkanne.- Jeg husker spesielt da Arve kom bort til meg som 11-12-åring og spurte om han ikke kunne spille på juletrefesten i barnehagen. Og Arve kom. Og spilte på sin fiolin. Tre julesanger var det. Men så langsomt av pianisten fikk problemer, ler Unni. Om Arve spilte litt nølende den gang, gjør han i hvert fall ikke det lenger nå. Sammen med kammerorkesteret sørget han for en minnerik stund under Lillesand kirkes høye tak. Rommets gode akustikk kom til sin rett. Og vi ble servert et program som gikk fra Vivaldi, Bach og Haydn til en norsk del bestående av Magnar Åm, Arne Nordheim og Edvard Grieg. For mange ble nok Vivaldis konsert for fire fioliner i h-moll og Grieg Suite fra Holbergs tid høydepunktene. Lillesanderne kan forresten takke Gunnar Kulia i Musikkens Venner for konserten. Han passerte tilfeldigvis Tellefsen i Markens - og spurte om muligheten for en konsert i Lillesand. Så enkelt kan det gjøres. At Kulia strålte som en sol over Blindleia i går forstår vi godt.