GRIMSTAD: Bergshaven fikk ikke medhold i Agder lagmannsrett. Atle Bergshavens mor, Lisen Ugland Bergshaven, hadde sittet i uskiftet bo siden ektemannen, Bjarne Bergshaven, døde. Da hun overdro landstedet på Marivold til en verdi på fem-seks millioner kroner til sønnene Herman og Bjørn, uten at Atle fikk noen ting, endte saken i rettsapparatet. Bjarne Bergshaven døde i september 1992. Et halvt år tidligere hadde han og Lisen satt opp et testamente der det heter om Marivold:«Bjørn eier seilerloftet, gitt ved gavebrev av 1.9.1990. Atle eier sin hytte. Herman skal overta vår hytte på Kos. All grunn, brygger, båthus og stabbur blir felleseie for Herman og Bjørn.»I 1997 overførte Lisen Marivold til Herman og Bjørn som gave. Da Atle fikk kjennskap til dette, mente han at overføringen var i strid med forbudet i arveloven mot å gi bort faste eiendommer. Han aksepterte likevel overføringen mot at han selv fikk tilsvarende oppgjør. Han mente den reelle salgsverdien av Marivold var minst fire millioner kroner, og at brødrene hadde fått minst to millioner hver i gave. Han gjorde derfor krav på en like stor sum. Skifteretten kom imidlertid i fjor til at Atles arverett etter sin far var begrenset til én million kroner. Atle Bergshaven anket saken inn for lagmannsretten.Lars A. Christensen, Atle Bergshavens prosessfullmektig i retten, pekte på at de tre brødrene er likestilte legalarvinger. Dette innebar en firedeling, med den fjerde delen til Atles mor.Christensen nevnte at summen riktignok kan avgrenses til én million kroner til hver livsarving. Dette er imidlertid et kraftig inngrep i den legale arveretten og må gå klart fram av testamentet, noe det ikke gjør. I tillegg mente Christensen at testamentet ikke gjaldt hele boet, blant annet farens store klokkesamling, biler og båter, innbo på Marivold og avisaksjer. Christensen mente testamentet måtte leses på bakgrunn av den familiekonflikten som oppstod etter at Atle Bergshaven hadde overtatt ledelsen i rederiet.Per Aasen, Lisens prosessfullmektig, mente testamentet var fullt gyldig og måtte tolkes slik at både klokkesamlingen og innboet på Marivold var med. Testamentet måtte ses slik at Atle ikke skulle ha noe utover de A-aksjene han hadde fått tidligere, som ga ham styringsretten over rederiet. Oppfatningen var at han «hadde fått sitt.»Retten kom til at slik testamentet er utformet, gir det inntrykk av å omfatte hele formuen. Videre peker retten på at Lisen hadde behov for å gjøre godt igjen den uretten hun mente det var at Atle fikk styringsretten og brødrene ingenting. Mens Atle hadde alle forutsetninger for å øke sine verdier, var de to andre prisgitt utbytte og avkastning.Det er avgjørende for retten at testamentet gir inntrykk av å være en tilnærmet fullstendig fordeling av ekteparets eiendeler. Dermed blir kjennelsen i skifteretten å stadfeste, og Atle må betale 53.000 kroner i saksomkostninger.