Bensinsjokk i vente for bilistene

Spørsmålet er om bensinprisen kan bli liggende nærmere 20 kroner enn 10 kroner literen ved det kommende årsskiftet, dersom ikke avgiftene til staten reduseres.

– Markedet er nervøst, og ødeleggelsene i USA som følge av orkanen er bare en utløsende faktor. Den virkelige årsaken til prisstigningen er at etterspørselen etter olje øker mye i forhold til tilbudet. Spesielt er det folkerike land som Kina, India og USA som har stor etterspørselsvekst, sier informasjonssjef Eirik Hauge i Esso Norge AS til NTB.

I oljeselskapene er det ingen som vil eller kan si noe om prisstigningen på bensin og diesel vil fortsette oppover, og ingen vil heller antyde hvor høy prisen på bensin kan bli før markedet er i balanse igjen. Styreleder i Hydro, Jan Reinås, sier til NTB at mangel på raffineringskapasitet i verden og en underliggende etterspørselsvekst på lang sikt peker i en retning: Høyere pris på olje og gass.

Store forskjeller

Esso satte torsdag den veiledende bensinprisen opp til 12,27 øre. Det tilsvarer en oppgang på 68 øre literen. Veiledende pris på autodiesel ble samtidig satt opp med 21 øre til 10,69 kroner.

For bilistene i Oslo-området er det fortsatt mulig å fylle tanken for under 10 kroner literen. I Nord-Norge og i utkantområder lenger sør langs kysten har bilistene i lengre tid betalt over 12 kroner literen.

– At prisen enkelte steder ligger godt under veiledende pris, skyldes lokale konkurranser. Det er enkelte steder et hardt klima stasjonene mellom, sier pressetalsmann Knut Hansen i Statoil til NTB.

Han støttes av sin kollega Eirik Hauge i Esso. Lokale forhandlere NTB har snakket med kan imidlertid fortelle at selskapene sentralt går inn og støtter slike bensinkriger, og at prisene styres fra sentralt hold i selskapene. Dette kan gi store prisforskjeller fra det ene tettstedet til det andre.

Svinger sterkt

Et annet forhold bilistene gremmer seg over er at bensinprisene svinger sterkt fra dag til dag, og ofte fra time til time. I Tromsø var literprisen på bensin 12,48 kroner (inkludert en lokal veiskatt) tidlig på dagen 31. august. Litt senere samme dag hadde prisen falt til 10,93 kroner.

Dette gjør det vanskelig for forbrukerne å følge med i prisbildet, og det ville ta seg merkelig ut om andre bransjer – som for eksempel dagligvarebransjen – skulle legge seg på noe tilsvarende.

Både i ESSO og Statoil blir denne jojo-prisingen forklart med at den er et ledd i konkurransen om kundene. Bensinprisene er veldig synlige. Når prisene dumpes til godt under veiledende pris i perioder, ligger det en markedsføringsstrategi bak, sies det.

Avgifter under press

Fremskrittsparti-leder Carl I. Hagens løfte om en bensinpris på rundt åtte kroner, der statens avgifter settes ned når oljeprisen går opp, kan fort vise seg å bli svært kostbart slik prisutviklingen på olje nå er. Av en bensinpris på 12,27 kroner er hele 7,26 kroner eller 59 prosent avgifter som går direkte i statskassa. Da er både avgifter knyttet til bensin og moms til staten tatt med.

I tillegg til at Staten har satt opp bensin-, diesel— og CO2-avgiftene, har også momsen økt fra 24 til 25 prosent. På den andre siden har myndighetene innført avgiftslettelser for svovelfri bensin og diesel, som har bidratt til å redusere de samlede avgiftene noe.

Statsminister Kjell Magne Bondevik sa i et intervju med NTB i midten av juli at «det hadde vært greit om bensinprisen hadde vært noe lavere.» Siden den gang har det vært en prisoppgang på vel en kroner literen.