MANDAL: — Kan du handle dette tro, spør Bjørg når Ingvild ankommer etter skoletid. Bjørg har sirlig skrevet ned en handlelapp med matvarer som skal rekke ei uke. Brød, middagsmat, kaffe, pålegg. Ingvild får 1500 kroner stukket i hånda, mer enn rikelig for det som skal handles inn.Ingvild er en del av korpset under Frivillighetssentralen i Mandal, der personer har meldt seg i frivillig tjeneste til innsats for mennesker som trenger hjelp av en eller annen art. Altså som å handle i butikken, ordne i hagen, bære inn ved eller trille rullestolbrukere på en tur. Det er veldig mye den kommunale hjemmehjelpen ikke kan bidra med.Faktisk er nordmenn nesten på verdenstoppen i å bruke fritiden sin på frivillig, ulønnet arbeid. I en undersøkelse blant 34 land i verden, kommer Norge på andre plass når det gjelder antall personer som deltar i slikt arbeid og antall timer de bruker. Bare Nederland slår Norge i konkurransen om å være best. På de neste plassene følger USA, Sverige og Storbritannia.- Vi ser at frivillig arbeid i Norge er på et høyt internasjonalt nivå, sier forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning. Han har frivillige organisasjoner som ett av sine arbeidsfelt, og kan fortelle at mer enn halvparten den norske befolkningen deltar i frivillig arbeid. Det er en av de høyeste deltakerratene i verden. Ønske om å hjelpe

For vel ett år siden fant Ingvild og venninnen en annonse i lokalavisa der Frivillighetssentralen søkte etter folk. - Så ringte vi og ble spurt om å gjøre slike småjobber som dette, forteller 13-åringen. Hun gjør det av ren og skjær glede, et ønske om å hjelpe andre mennesker som trenger det.Hun putter huskelapp og penger i lomma og går ut i det kalde novemberregnet. Rema-butikken ligger noen hundre meter unna, en umulighet for Bjørg å nå med sin rullestol etter at hun brakk lårhalsen i sommer. Men Ingvild tråkker seg dit på sykkelen på et par minutter.De færreste av hennes jevnaldrende vet hvor kaffen er i butikken. Men Ingvild går kvikt mellom hyllene og snapper med seg matvarene. Det hele kommer på 456 kroner.- De hadde ikke torsk, så jeg tok laks i stedet, sier Ingvild vel tilbake i Middelfartsgate hos Bjørg. Det synes Bjørg var et godt alternativ. Ingvild hjelper også til med å pakke ut matvarene i kjøleskapet.Det er lett å lese takknemligheten i Bjørgs ansikt.- Tenk at ungdommen vil hjelpe meg slik, sier Bjørg og tar lett på Ingvilds arm. Det var på forsommeren at Bjørg brakk lårhalsen. Nå spørs det om hun noen gang blir bra igjen, men uansett er hun avhengig av rullestol en god stund. - Vet du, det var et ektepar her fra Frivillighetssentralen. De kom med kaffe og ferske boller, før de handlet for meg. Etterpå skrudde mannen opp noen persienner for meg. Tenk så snilt, smiler Bjørg. Viktig for samfunnet

Forsker Sivesind mener at en vital frivillig sektor er viktig for samfunnet.- Vi ønsker vel ikke et samfunn hvor folk blir puttet inn i trange rammer. Frivillighet skaper mangfold, og man får være med å sette sine verdier og ønsker ut i praksis, sier han.Han forteller at antall timer frivillig arbeid per hode er høyt, blant de høyeste i verden. Over halvparten av dette foregår i kultur, idrett og fritidsorganisasjoner. I andre land har velferdsfeltet en større plass. Det utføres tusenvis av gratis arbeidstimer hver dag av nordmenn. I Norge, sammen med de andre nordiske landene, utføres en veldig stor andel av dette arbeidet på frivillig basis. To tredeler er frivillig arbeid. Gjennomsnittet ellers er bare litt over en tredel.Et annet særtrekk i Norge er den frivillige sektorens evne til å skaffe seg penger. - Norske organisasjoner er flinke til å tjene penger selv i forhold til i andre land, gjennom for eksempel loppemarked og dugnadsinnsats. Bare 35 prosent av inntektene kommer fra offentlige overføringer, mens i en gruppe EU-land er andelen hele 58 prosent. Det er et tegn på vitalitet at sektoren er mindre avhengig av det offentlige, forklarer Sivesind. Blir kjapt venner

Ingvild er ferdig med å pakke ut matvarene for Bjørg, og vi setter oss i stua. Ingvild setter rullestolen på plass etter at Bjørg har kommet seg over i godstolen.Det er første gang at Ingvild er hos henne. Men de blir kjapt venner. Bjørg spør hva hun ellers gjør utenom skolen, og Ingvild forteller at hun er golfspiller. Med lekser, golf og «jobben» med å hjelpe andre er det ikke tid til stort annet.- Hva med hushjelp hjemme da?- Neeeei, det er ikke frivillig i alle fall, ler IngvildHun har gjort den praktiske handlejobben, men blir likevel sittende og prate med Bjørg lenge etterpå.For den unge jenta og den eldre kvinnen gjør det godt å bli kjent med hverandre. Noe de blir fordi Ingvild synes det er gøy og viktig å hjelpe.jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no