KRISTIANSAND: — Dette har vært en vemmelig og ekkel opplevelse. Selvfølgelig blir man skremt når det skjer så nærme, forteller en tydelig rystet Dovland på telefon fra London. Hun jobber på et kontor kun fem minutters gange fra Russel Square, hvor den to etasjers buss ble sprengt i stykker av en terrorbombe i går formiddag.

— Vi hørte eksplosjonen og kjente bakken riste når bomben gikk av. Etterpå kom folk løpende, dekket av sot og støv. Det hersket panikk i gatene rett utenfor kontoret vårt, sier Dovland.

Hun kan også melde om et kaos av ambulanser, politibiler og helikoptere som preget bybildet i etterkant av eksplosjonene.

— En larm av sirener var alt vi hørte. Trafikken stoppet helt opp, telefonene var døde og det var så å si umulig å få informasjon om hva som skjedde. Vi ble bare bedt om å holde oss rolige og ikke gå ut, forteller Dovland, og karakteriserer stemningen som hersket etter eksplosjonene som merkelig og ekkel.

— Etter hvert ble det helt stille. Ingen fikk lov til å gå ut, og gatene tømtes fullstendig. Det var vemmelig, grøsser Dovland, som selv mener flere londonere bare har gått og ventet på at dette skulle skje.

— Mange her har vært overbevist om at det kun var et spørsmål om tid før London ble rammet av et terrorangrep. Jeg har flere venner som er blitt evakuert fra de rammede områdene, og for mange var det nære på i dag, sier hun.

Dovland bor og jobber i London sentrum sammen med sin engelske kjæreste Chris Lane. Han jobber i finansdistriktet, og ble, i likhet med Dovland, innesperret på kontoret i flere timer etter eksplosjonene. Da Fædrelandsvennen snakket med kristiansandsjenta i går ettermiddag, hadde både hun og samboeren kommet seg velberget hjem, og Dovland var på vei til flyplassen og en lenge planlagt utenlandstur med venninnegjengen.

Men hun innrømmet at det var med blandede følelser hun tok farvel med samboeren og reiste til utlandet.

— Det føles rart å forlate London på en dag som dette. Jeg får nesten dårlig samvittighet. Jeg tenker også veldig mye på Chris, og er selvfølgelig bekymret for han. Men man kan jo ikke stoppe å leve heller. Livet må gå videre, sier Dovland.