LILLESAND : — Det er bare å henge seg på, sier en lett stresset Finn Cato Andersen, til avisens utsendte.Og her går det unna. Møblene i kafeen er stablet opp, og vannet skvetter rundt moppen. Så er det kinosalen som må ryddes og vaskes, før filmene klargjøres til kveldens to forestillinger.- Arbeidsdagen er hektisk og stressende. Det er ikke uvanlig at jeg er 14-15 timer på jobb. Vi har en internettcafé som er åpen på dagtid, og maskinene må til stadighet oppdateres, noe som tar tid. I tillegg må jeg rydde på lageret, gå over alt teknisk utstyr, skaffe filmer, annonsere osv. osv. Lista er uendelig lang, og jeg blir stadig avbrutt i det jeg holder på med, noe som skaper frustrasjon, sier Finn Cato. Mange roller

Etter at eTeateret måtte si opp de ansatte før jul, ble Finn Cato Andersen etter nyttår tilbudt et tre måneders engasjement av Lillesand kommune. Han skal fylle alle roller, fra rengjøring til teknisk arbeid.- Jeg ble opprinnelig ansatt som teknisk leder av eTeateret AS, men nå er jeg vel mer en alt-mulig-mann, ler han litt oppgitt. Dette var den løsningen som vi landet på for å kunne fortsette driften, sier han. Fredag kveld ble det kjørt to forestillinger. Til sammen kom det 13 personer.- Besøkstallet varierer veldig, uten at det finnes noen god forklaring på hvorfor, forteller Finn Cato. Filmene i kveld skulle være attraktive nok. Men for alt-mulig-mannen blir det hektisk likevel. Først må han selge billetter og godteri, før han skynder seg til inngangen for å kontrollere billettene. Så tar han trappene i fullt firsprang, for å tre filmen i fremviseren.- Det er et dilemma at jeg må gå fra kiosken i første etasje. Men slik må det nesten bli når jeg er alene på jobb, sier han.Finn Cato Andersen kommer fra Grimstad. Der driver han blant annet et lydstudio. Lite privatliv

— Det blir ikke så mye tid til verken familie eller hobby for tiden, forteller han. Etter tre måneder skal de ansvarlige for driften her ha en evaluering, så får vi se hva som skjer. Men jeg vil ønske alle velkommen til gode filmopplevelser, avslutter Finn Cato Andersen.