KRISTIANSAND: — Sosialkontoret venter på å finne et bedre alternativ for meg. Derfor bor jeg på hotell ennå, forklarer sosialklienten (36) selv.- Jeg sliter for å få et normalt liv. Livet mitt går i oppløsning fordi jeg ikke kan få en egnet bolig. Jeg forventer en bolig som dekker de behovene jeg har i forhold til problemene mine og alle de sosiale lidelsene og traumene jeg har opplevd, sier mannen. Han har også hatt stoffproblemer i mange år.- Mer konkret, hva krever du?- Bare en gjennomsnittsleilighet med det mest nødvendige av utstyr som normale, etablerte mennesker har. Jeg trenger noe annet enn en hybel. Jeg synes det er galt at sosialkontoret sløser bort 80.000 kroner på hotell fordi klienten har et boligbehov som koster litt mer enn de retningsgivende økonomiske rammer, sier 36-åringen.- Du synes ikke du er for kravstor i forhold til andre sosialklienter?- Overhode ikke. Sosialkontoret må være åpen for at jeg kan leie en egnet leilighet sett i forhold til de problemer jeg har. De må legge vekt på hva som er riktig for meg og hva jeg har krav på, istedet for en evinnelig diskusjon om det skal koste tre og et halvt tusen eller fire og et halvt tusen, fremholder sosialklienten, og understreker:- Med min lange og sammensatte problemhistorie, er et ordentlig sted å bo en så viktig faktor i rehabiliteringen at det må tas hensyn til.- Hva synes du om å bo på hotell?- Jeg oppfatter det som en meget utrygg og slitsom tilværelse. Men det kunne selvfølgelig vært mye verre. Det ville vært totalt ødeleggende for hele rehabiliteringsprosessen min hvis jeg hadde blitt plassert i for eksempel en campinghytte, sier 36-åringen.