KRISTIANSAND: Hovedproblemet er at kvinner på Agder har en lav motivasjon til lønnet arbeid. De har ikke lyst til å jobbe, men vil gjøre andre ting.
Dette er konklusjonene i den store likestillingsundersøkelsen som Agderforskning har gjennomført, «Likestilling og arbeidsliv på Agder».
Over 100 småbarnsmødre og -fedre er intervjuet i seks kommuner for å finne ut hvorfor de velger som de gjør. Agderforskning ville finne ut hva som er årsaken til at langt færre kvinner på Sørlandet jobber enn andre steder i landet, og hvorfor de jobber mye mer deltid.
Morsrollen
Nå har forsker May-Linda Magnussen svaret:
Sørlandskvinners lave yrkesdeltakelse skyldes ikke først og fremst manglende arbeid og barnehageplasser. Den skyldes heller ikke at kvinner støter imot hindringer hos menn.
— Hovedårsaken ligger i kulturen på Sørlandet. Den gir kvinner høyere status for å arbeide med hus og hjem enn med lønnet arbeid, sier Magnussen.
— På Sørlandet er en «god mor» en som er mye hjemme. Mødre kan jobbe litt, men ikke så mye at fokuset endres. Mødre som jobber «for mye» møter negative reaksjoner og stikker seg ut, sier Magnussen.
Og det interessante er at det er kvinnene selv som setter grenser for andre kvinner. Aldri mennene.
— Det er kvinnene som holder denne kulturen gående med stadig å spørre hverandre «Hvor mye jobber du?» og »Hvordan klarer du å jobbe så mye med så små barn?» Slikt spør aldri menn om, sier Magnussen.
Hun forteller at slike spørsmål blir en slags «utsjekkingsmekanisme» for å plassere kvinner i ulike leire.
Mens sørlandske menn ser på arbeid som naturlig, som del av deres livsprosjekt, som noe de tar for gitt, gjør ikke sørlandske kvinner det. De ser på arbeid som et sted å hente inntekt, og kanskje «komme ut litt». For sørlandske kvinner har arbeid i seg selv ingen verdi.
Kristiansand sinke
I motsetning til det en skulle tro, er Kristiansand ikke noen motor på likestilling.
Årsaken finner Magnussen i historien: Kvinner i indre bygder har alltid måttet jobbe, og oppfatter det som normalt. I byene langs kysten var familiene rikere og hadde råd til hjemmeværende husmor. Dessuten ble indre bygder på Sørlandet «skjermet» fra vekkelsene på 1800-tallet og ble ikke så påvirket av det konservative synet på kjønnsroller som pietismen hadde med seg.
— Derfor er det mindre likestilling i byene langs kysten enn i indre bygder på Sørlandet, påpeker Magnussen.
Farsund verst
Verst er situasjonen i Farsund. Men Magnussen er veldig overrasket over at storbyen Kristiansand ligger under landsgjennomsnittet for kvinnelig yrkesdeltakelse til tross for at det er her kvinner har høyest utdanning og at byen har mange kvinnearbeidsplasser.
— Det er rett og slett bemerkelsesverdig, sier hun.
— Veldig mange opplever Kristiansand som annerledes. Som en konservativ, gammeldags og religiøs by. Både tilflyttere og folk som har vokst opp her oppfatter byen slik. Noen opplever denne annerledesheten som positiv, mens de som ønsker å jobbe fullt opplever den som negativt, sier Magnussen.