KRISTIANSAND: — Det var en enorm lettelse å bli frikjent. Men samtidig føler jeg bitterhet for det rotet Aetat har stelt i stand, sier den 40 år gamle tobarnsfaren til Fædrelandsvennen.40-åringen var anklaget av Aetat i Kristiansand for å ha svindlet dem for 70.000 kroner i attføringsstønad.Han risikerte inntil tre års fengsel dersom han ble dømt etter tiltalen.Men dommeren i Kristiansand tingrett avviste saken.Etter å ha hørt det første vitnet i saken konkluderte dommer Trine Løland Gundersen følgende:- Det hefter så store tvil ved de faktiske forhold i saken at tiltalte må bli å frifinne.Saken var ifølge 40-åringen over på én time. Sa ifra
40-åringen sier det har vært en enorm belastning å ha anklagen fra Aetat hengende over hodet i så lang tid. Det hele begynte ved årsskiftet 2000. Etter en lengre tids sykeperiode der han hadde mottatt attføringsstønad, fikk han en jobb i Telenor gjennom et vikarbyrå. Det var en deltidsjobb med redusert lønn. 40-åringen sier han varslet Aetat minst fire ganger om at han hadde fått deltidsjobb. Likevel fortsatte utbetalingen av attføringsstønaden.- Jeg kontaktet etaten både per telefon, og en gang med en lapp som jeg leverte inn i resepsjonen. Men ingenting skjedde, sier 40-åringen.Han lurte på om det betød at han likevel hadde rett på disse utbetalingene.Aetat mottok dessuten i løpet av vinteren sykemelding fra 40-åringen. Det var i seg selv en bekreftelse på at han var kommet i arbeid.I juni 2000 sa han på nytt fra om utbetalingene. En måned senere ble han innkalt til møte med Aetat.- De gjorde meg oppmerksom på feilutbetalingene, og jeg svarte at jeg hadde sagt fra flere ganger. Saksbehandleren svarte at det var bra at jeg hadde gjort det, forteller 40-åringen.En tid senere fikk han beskjed om at saken var politianmeldt. Han var i to politiavhør.Den 24. september i fjor tok statsadvoakt Kjell Boye ut tiltale mot ham for bedrageri. Stolte på Aetat
Politiadvokat Hilde Almåsstø i Agder politidistrikt, som aktorerte saken, sier at den aldri skulle vært fremmet.- Det viste seg å være så mange huller i Aetats dokumentasjon at saken skulle vært henlagt. Dessverre stolte politiet for mye på at Aetat hadde det nødvendige materiale, sier hun.- Men burde ikke politiets egen etterforskning ha avdekket dette?- Jeg kan ikke se at politiet kan klandres. Det var ingenting i materialet fra Aetat som indikerte at det manglet dokumentasjon, sier Almåsstø.Hun mener det har vært en klar svikt i rutinene fra Aetat.- Saken stod og falt med om tiltalte hadde forsøkt å stoppe de urettmessige utbetalingene. Aetat kunne ikke tilbakevise at tiltalte faktisk hadde sagt fra. Og da hadde ikke påtalemyndigheten noen sak. Det var bare å kaste kortene og be om frifinnelse, sier Almåsstø.40-åringens forsvarer, advokat Bernt Albert, har følgende kommentar til saken:- Aetat har åpenbart ikke hatt oversikt over sine egen rutiner. Politiet har stolt på informasjonen fra etaten, og kjørt sakenViggo Hannås, sjef i Aetat Vest-Agder, beklager saken. Han sier at rutinene i slike saker nå er endret.- Vi har innført en ordning med meldekort også for mottakere av attføringsstønad. Det betyr at alle nå må føre ut og sende inn et meldekort hver 14. dag hvor det skal fremgå om man har hatt lønnet arbeid i perioden, sier Hannås.Tidligere var det bare mottakere av dagpenger som fylte ut slike kort. Mottakere av attføringspenger måtte på eget initiativ melde fra til etaten, dersom de kom arbeid.Hannås ønsker ikke å kommentere saken mot den 40 år gamle kristiansanderen. - Det er Aetat sentralt i Oslo som tar alle beslutninger om politianmeldelser om trygdemisbruk, sier han.