KRISTIANSAND: — Japan-fangene har ikke fått ett øre i økonomisk kompensasjon for de lidelser de ble påført under krigen. Dette er en stor skamplett i vår historie, sier Kleppe.Av de omlag 900 norske statsborgerne som satt i japansk fangenskap rundt om i Øst-Asia og på øyene i Stillehavet under krigen, var cirka 300 misjonærer med familier, 300 sivile personer og 300 sjømenn. De opplevde de grusomste overgrep. Massakre, drap, tortur og voldtekter var en del av hverdagen.I fredsavtalen med Japan fra 1951 fraskrev Norge og de øvrige allierte seg retten til enhver form for erstatning - på vegne av krigsfangene.- Det er moralsk forkastelig at norske myndigheter kunne overkjøre krigsfangene på denne måten, og det er på høy tid at denne urettferdigheten rettes opp, sier Kleppe.I forslaget som han i dag fremmer sammen med partifellene Jørn L. Stang og Harald T. Nesvik, ber Kleppe om at regjeringen utreder en erstatningsløsning, på lik linje med hva andre grupper har fått.- Hvor mye den enkelte krigsfange, eller vedkommendes etterlatte, skal få, vil jeg ikke ta stilling til, mener Kleppe, som har stor tro på at forslaget vil gå gjennom i nasjonalforsamlingen.59 år gamle Annveig Grini Jensen fra Kristiansand var misjonærbarn i Kina under krigen. Hun satt fire år i japansk fangenskap sammen med sin mor. Faren ble skutt.- Det er virkelig på høy tid at denne saken kommer opp til politisk behandling. Jeg har kjempet i årevis. Alltid henvises det fra Utenriksdepartementet og andre myndigheter til avtalen mellom Japan og de allierte.- Dette er en avtale som jeg mener fokuserte mer på taktiske handelspolitiske utfordringer enn på moral og rettferdighet. Vi ble på en måte ofret på handelens og storpolitikkens alter, sier Grini Jensen.Hvor mange av de 900 norske Japan-fangene som fremdeles er i live er uklart.