Ifølge Folkehelseinstituttet er det ventet noe økende influensaaktivitet i ukene som kommer, men det er lite sannsynlig med noen særlig utbruddsaktivitet før godt utpå nyåret. Også i Europa for øvrig har det vært svært få tilfeller av influensa så langt denne sesongen.

De første sikre påvisningene av influensavirus i Norge i vinter er nå registrert hos to voksne pasienter i Akershus. Prøvematerialet er oversendt Folkehelseinstituttet for nærmere undersøkelse. Det er foreløpig for tidlig å si noe om hvilket virus som vil dominere i vinter, eller hvor omfattende utbruddet vil bli.

Det har vært stor etterspørsel av influensavaksine i år, og allerede tidlig i november ble det meldt om tømte lagre. Det er særlig eldre og syke som har behov for slik vaksine, i tillegg til helsepersonell.

Overvåking

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av smittsomme influensaepidemier. De vanligste influensatypene som gir epidemier, er type A og B. Nye varianter av type A og B kommer hvert år. Nye stammer får navn etter stedet hvor de først ble oppdaget, for eksempel type A/Sydney.

Overvåkingen av høstens og vinterens influensaaktivitet har pågått siden begynnelsen av oktober. Forekomsten av influensalignende sykdom har hele tiden holdt seg meget lav, og godt under den grensen som er satt for influensautbrudd, melder Folkehelseinstituttet.

I meldingssystemet for influensalignende sykdom (ILS) melder 201 legekontorer fordelt over hele landet om antall tilfeller av ILS og antallet konsultasjoner per uke.

Feber og vondt i kroppen

Influensa gir feber og smerter i hele kroppen. Vanligvis blir mellom 5 og 10 prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.

Ved utbrudd av sykdommen kommer symptomene brått, med feber, muskelsmerter, hodepine, nedsatt allmenntilstand og tørrhoste.

Influensa varer oftest i sju til ti dager. I tillegg til virussykdommen, kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterieinfeksjoner i lunger, bihuler eller mellomøre. Ca. 20 prosent av dem som rammes har få eller ingen symptomer.

Ved influensasykdom er det først og fremst aktuelt å behandle symptomene og ikke selve virusinfeksjonen, for eksempel med febernedsettende, reseptfrie midler som Paracetamol. Hvis man har fått bakterielle infeksjoner i tillegg, kan det være aktuelt å behandle med antibiotika.

Generelle smitteforebyggende råd er å vaske hendene ofte, og unngå å hoste og nyse på andre.

De viktigste forebyggende tiltakene for øvrig er vaksinasjon og medikamenter. Influensavaksine bør gis i september-november, og full beskyttelse oppnås etter én til to uker. Vaksinen gir beskyttelse hos 70-80 prosent av de vaksinerte.