Oslo (NTB-Einar Olsen): Allerede i mars i fjor fortalte han selv gjennom sin spalte i Bergens Tidende at han var rammet av kreft. Artikkelen om døden som tabuemne vakte stor oppmerksomhet og skapte debatt om det moderne menneskets forhold til døden.

Slik beholdt Einar Førde styringen med sitt eget liv helt til det var slutt. I avisen der han skrev om sin egen livstruende sykdom fortsatte han å glede leserne med ukentlige artikler helt til midten av september. De bar definitivt ikke preg av å være skrevet av et menneske på dødens terskel.

Begavet bondestudent

Einar Førde ble født i Høyanger under den annen verdenskrig, men det var inntrykkene fra den kalde krigen som preget hans ungdom. I tillegg til å ta en av landets beste eksamener fra datidens gymnas, var han sterkt politisk engasjert og en av landets mest lovende friidrettsutøvere.

Sin debut på Youngstorget fikk han under AUFs landsmøte våren 1961. Da var han nettopp fylt 18 år. Alle som hørte den unge bondestudenten tale både Haakon Lie og Einar Gerhardsen midt imot forsto likevel at dette ikke var noen «wonderboy» som tiljublet skulle erobre partitoppen.

Andre som deltok i dette landsmøtet ble både partiledere og statsministere. Ingen av dem hadde Einar Førdes intellektuelle kapasitet. Men nettopp hans akademiske legning paret med en særegen ironisk og uvøren form var sterkt medvirkende til at han aldri kunne bli noen samlende skikkelse i norsk arbeiderbevegelse.

Utvilsomt var han ett av de største politiske talenter i etterkrigs-Norge uansett partitilhørighet, men Einar Førde hadde sin egen devise som fortsatt står på Arbeiderpartiets hjemmesider: «–Jeg tror på konflikters positive betydning. Dårlige kompromisser er et problem.» Med et slikt ståsted når ingen helt til topps i norsk politikk.

Student og nestleder

Allerede i 1969 mens Per Borten var statsminister, ble Førde valgt som vararepresentant til Stortinget. Han ble senere gjenvalgt en rekke ganger både fra Oslo og Akershus, men aldri fra sitt hjemfylke, Sogn og Fjordane. I likhet med en annen politisk begavelse, Berge Furre, levde han et utpreget byliv, men hver gang de åpnet munnen formidlet de et landsmål mer velklingende enn du kan høre i noe norsk bygdesamfunn.

Ved valget til Stortinget i 1977 oppga Einar Førde student som yrke. Og noe annet egentlig yrke fikk han aldri fordi politikken allerede hadde slukt ham med hud og hår.

Gjennom hele 1970-tallet markerte Førde seg klart på Arbeiderpartiets venstreside mot medlemskap i EU og sterkt kritisk til NATO og opprustning i Europa. 70-tallet ble det uroligste tiår Arbeiderpartiet hadde opplevd siden partistriden i 1920-åra, men tross all strid var Einar Førde aldri inne ved tanken på å desertere til partier til venstre for Arbeiderpartiet.

Det var for å opprettholde en politisk balanse Einar Førde gikk inn i Odvar Nordlis regjering i 1979 og videre inn i Gro Harlem Brundtlands regjering i 1981. Han ble imidlertid en meget respektert kirke— og undervisningsminister, noe han trolig ville blitt på de fleste andre taburetter også.

Da så vel Odvar Nordli som Reiulf Steen hadde utspilt sine politiske roller og Gro overtok som partileder i 1981, ble Einar Førde nestleder. Det var ikke en løsning Gro ønsket seg.

Lojal NK

Til tross for at Einar Førde har skrevet en rekke bøker og utallige store og små artikler og essays, er en av konsekvensene av hans altfor tidlige død at norske historikere går glipp av det som kunne blitt en perle av en bok om årene som Gro Harlem Brundtlands nestkommanderende. Bit for bit gjorde han partilederens skepsis over landsmøtets valg til skamme.

Spesielt fremsto han som en svært moden politiker da han ledet Arbeiderpartiets stortingsgruppe mens Gro ledet regjeringen mellom 1986 og fram til Syse-regjeringen overtok i 1989. Men lojaliteten til tross var det ingen som kunne fortelle mer ironisk og selvironisk om livet ved dronningens hoff enn Einar Førde. Muligheten for å få et bedre bilde av Arbeiderpartiets suverene politiske lederskikkelse på 80- og 90-tallet ble borte da Einar Førde gikk ut av tiden søndagskveld.

Uansett ligger det et meget stort skriftlig materiale igjen etter Einar Førde. Selv om han politisk fremsto som mest engasjert i utenriks- og sikkerhetspolitikk, viser produksjonen av bøker og artikler et helt usedvanlig bredt samfunnsengasjement.

Førde ble kjent for uttalelser som «Vi er alle sosialdemokrater» og hans evne til spissformuleringer gjorde at selv dyptpløyende analyser fra hans hånd ble lette å lese og forstå.

Til NRK

I mediepolitikken var han modernist i den forstand at han forsto at Arbeiderpartiets holdning til NRK-monopolet, pressestøtte og andre overlevninger fra de første etterkrigsår ikke kunne vare evig.

Derfor ble han en kritiker, men ingen definitiv motstander av Lars Roar Langslets nye mediepolitikk.

I 1989 varslet han i kjent stil at han var kandidat til stillingen som ny NRK-sjef etter partifellen Bjartmar Gjerde. Utnevnelsen møtte sterk kritikk, men Einar Førde vokste inn i stillingen på Marienlyst på en måte som gjorde ham respektert og avholdt både innenfor og utenfor institusjonen.

Kritikk møtte han fortsatt, men neppe så mye som hans urolige sjel ønsket seg.

I 12 år styrte han NRK mot en multimedial fremtid før den første høyremann etter krigen, John G. Bernander, fikk overta sjefsstolen.

Selv om Førde ble «pensjonist» før han ble 60, planla han et aktivt liv som styreleder i NTB, styremedlem i Telenor og en rekke andre tillitsverv som han kunne trives i mens han jevnlig innledet på seminarer og skrev artikler og bøker. I sin nye frie stilling fikk den burleske humoren og den bitende ironien fritt løp, så lenge det varte. (©NTB)