— Velkommen til gårds. Bare kom inn, og unnskyld rotet. Vi pusser opp, men blir ikke ferdige på denne siden av sommeren, sier den unge bondekonen, og demper den heftige P3-musikken fra stereoanlegget i stuen. Det blir en del radiolytting på Birte Usland, og favorittprogrammet er «Are og Odin».- Jeg fikk utfordringen og tok den. Å være tillitsvalg er ikke å ha alle svarene, og jeg vil nok bruke litt tid på å forme min egen lederstil.Som nyvalgt leder i Vest-Agder Bondelag, er 32-åringen fra Marnardal den fremste talskvinnen for mellom 1200 og 1500 bønder i Vest-Agder. For uten Brita Skallerud i Akershus er hun i dag også den eneste kvinnelige fylkeslederen i Norges Bondelag.Det er ikke overskudd på tid som gjorde at bonden og småbarnsmoren tok på seg ledervervet, men snarer et brennende engasjement og interesse for landbruk og samfunnsspørsmål generelt. - Jeg har for mange meninger og stort engasjement til å bli sittende på gården. Selv om jeg er hjemmekjær, liker jeg å komme meg rundt og treffe kolleger og delta på møter og diskusjoner, sier 32-åringen.Vest-Agder Bondelags første kvinnelige leder har et avslappet forhold til at hun ble den første kvinnelige fylkeslederen. Hun tror imidlertid at kvinner har mye å tilføre både landbruket og næringslivet ellers.Birte Usland avløste Odd Harald Reve som bondelagsleder i Vest-Agder.- Hun har sittet tre år som nestleder i fylkeslaget og kommer ikke uforberedt til oppgaven. Birte Usland har stort pågangsmot, er veldig grundig, nøyaktig og faglig dyktig. At hun i tillegg er kvinne og forholdsvis ung håper jeg kan være med på å skape fornyelse i organisasjonen, sier Odd Harald Reve. - Vi svertes i media
Landbruket har vært gjennom store omstillinger, og utsettes fremdeles for press fra flere hold. Selv mener den nye lederen i Vest-Agder Bondelag at flere benyttet Tine-saken til å sverte norsk landbruk generelt. Birte Usland har tro på at Bondelaget både sentral og lokalt kan få større gjennomslag ved å samarbeide med andre organisasjoner som for eksempel miljøbevegelsen i saker der de har sammenfallende interesser og meninger. - Jeg mener produksjon av mat må kunne subsidieres på lik linje med helse- og skoletilbud. Ellers ser mange ut til å ha glemt at landbruket ikke er alene om å motta store overføringer fra staten. Både skipsverftsindustrien og smelteverkene får solide statstilskudd i form av subsidiert elektrisk kraft, argumenter hun. - Måtte bare bli bonde
30 år etter at odelsloven likestilte kvinner og menn som er født etter 1. januar 1965, er det fremdeles bare hvert femte gårdsbruk som overtas av kvinner. For Birte Usland var det imidlertid aldri noe alternativ å la lillebroren overta gården som familien hadde drevet i fire generasjoner før henne.- Jeg prøvde først et år på handelsskolen på Drottningborg videregående skole i Grimstad, men fant fort ut at dette ikke var noe for meg. Så ble det to år på jordbruksskolen i Lyngdal og et tredje på Tomb jordbruksskole i Råde i Østfold.Birte Usland er glad for at ektemannen, Oddgeir Steinberg, også kommer fra gård. Sammen overtok de i 1996 barndomshjemmet og gården til foreldrene hennes på Høye i Marnardal. - Når vi begge jobber på gården blir den et fellesprosjekt. Å være bonde er på mange måter en livsstil. Å stå opp seks eller sju hver morgen for å melke er imidlertid det minste problemet. I alle jobber må en forholde seg til klokkeslett og faste rutiner, sier bondelagslederen.Når Birte Usland forteller om hvordan det er å være bonde i dagens samfunn kommer superlativene fossende. At hvert fjerde gårdsbruk er avviklet i løpet av de fem siste årene, er et øyeblikk glemt. Hun trekker fram hvor flott det er å få lov til å produsere mat og friheten og gleden det gir å jobbe i pakt med naturen. - Vi blir veldig opptatt av været når vi driver gård, og må få med oss værvarslingen flere ganger om dagen. Spenningen om kraftig nedbør eller frostnetter kan true jordbæravlingen gjør at vi ikke trenger å spille på Lotto, sier hun. Lang skolevei
Å bo åtte kilometer fra skolesenteret Øyslebø og ha en halv times kjøring til byen (Kristiansand), handler ifølge Birte Usland om et verdivalg. Selv om datteren på seks år av og til sier hun vil flytte til byen fordi det er så kjedelig på landet, trives familien veldig godt i den lille grenda Høye.Det stokkebygde våningshuset fra 1845 ligger idyllisk til i enden av Høyevannet. Her bader familien om sommeren og går på skøyter i den kalde årstiden. - Vi går også mye på tur i heia, men seks år gamle Eirin er som jenter flest på sin alder mest opptatt av å leke med Barbie-dukker. Hun går imidlertid også i naturbarnehage, forteller moren.Birte Usland sier at byfolk betaler en formue for å skaffe seg hytter og ferieboliger på landet. Hun vil heller bo i idyllen og ta urban ferie.Med kuer i fjøset og jordbæråkrer er det ikke blitt de lengste feriene for familien Usland/Steinberg, men sammen med datteren har de vært både i Danmark og på skiferie på fjellet.Birte Usland er leder av det lokale jaktlaget, men har så langt aldri skutt noen elg. Hun har tatt jaktprøven, men føler seg foreløpig ikke treffsikker nok til å stå på post fremfor å være med å jage. Polsk arbeidskraft
Da Birte Usland og mannen startet med jordbær fant de fort ut at lokale ungdommer ikke stod i kø for å plukke bær. Hvert år kommer derfor rundt 20 polakker og hjelper dem med å få avlingen i hus.- Vi er kjempefornøyd med arbeidet deres. De jobber og står på. Flere finansierer studiene sine hjemme i Polen med noen ukers sommerjobb i Norge. Vi har også fått god kontakt med flere av leiearbeiderne som kommer igjen år etter år, sier Birte Usland.torbjorn.witzoe@fedrelandsvennen.no