SØGNE: — Vi fraråder all bruk av teak. I det som finnes av trelast har vi ikke sett et eneste produkt vi kan forsvare. så vidt vi vet kommer alt fra Burma, sier Nils Hermann Ranum, kampanjeansvarlig i Regnskogfondet.I Søgne-hytta er det brukt nesten fire ganger mer regnskogtømmer enn i Nasjonalmuseets utstillingslokale i Oslo, materialer Statsbygg i disse dager river ned etter å ha blitt skjelt ut i pressen etter alle byggekunstens regler. Ingen Fædrelandsvennen har snakket med har noensinne hørt om teak brukt som kledning tidligere.Den unike teak-hytta ligger nord på Monsøya i Ny-Hellesund og reises av eiendomsinvestor Ståle Rysstad fra Kristiansand. Han forklarer at den eksklusive kledningen er valgt fordi den ikke råtner.- Det er veldig vanlig å bruke dette i brygger. Jeg skulle bare ha tak i noe som jeg slapp å behandle og var sikker på kunne stå i sjøkanten, forklarer Rysstad til Fædrelandsvennen.Kledningen på den middels store hytta utgjør om lag 90 kvadratmeter, det vil si 450 meter plank, 20 millimeter tykk. Prisen skal ha ligget på rundt 100.000 kroner.Både byggherre og leverandører viser til såkalt FSC-sertifisert teak, men ifølge Regnskogfondet er slike «sertifikater» av ymse opprinnelse slett ingen garanti for miljøvennlighet.- Sier de det, ja? Det kan jeg nesten garantere ikke stemmer. Det er en teoretisk mulighet, uten at det nødvendigvis gjør saken bedre, sier Ranum fra Regnskogfondet.Ifølge fondet stammer teaken overveiende sannsynlig fra Burma, der halve skogen er ødelagt. Militærregimet har monopol på handelen, et regime de færreste nordmenn vil vite av.Teaken er importert av et Drammen-firma, behandlet av et snekkerverksted i Vestfold, og til sist levert av Optimera i Kristiansand. Kristiansands-firmaet selger ikke teak - på papiret.- Vi liker det ikke, for å si det rett ut. Vi liker ikke å identifisere oss med denne type vare, sier salgssjef Gunnar Verås ved Optimera, som blant annet er grossist for Montér-kjeden.Han forklarer at teaken ble bestilt av byggefirmaet HSH, og at en vanlig kunde ville fått blankt nei. - Dette var helt unntaksvis, for en større kunde. Vi løste problemet ved å levere et godkjent produkt, hevder Verås.Hos Vestfold-firmaet som leverte til Optimera kan man ikke svare på hvilket land teaken stammer fra.- Det kommer vel nede fra, nei, det er jeg ikke sikker på. Malaysia eller nedi der, det er fra Østen uansett, svarer mellommannen i Vestfold, som ikke vil ut med navnet.Etter Fædrelandsvennens henvendelse vil han etterlyse FSC-dokumentasjon fra grossisten i Drammen.Å bruke den omdiskuterte tresorten i kledning vekker oppsikt også utover Regnskogfondet.- Jeg har aldri levert teak som kledning tidligere. Jeg stilte spørsmål ved det og sa at det fantes andre alternativer som ser lik ut, ettersom prisen på teak er tre-fire ganger høyere. Det er litt i overkant for kledning, mener vestfoldingen.Byggherren setter sin lit til at leverandørene har papirene i orden.- Når man kan gå i butikken, til Optimera og få dette, må man gå ut fra at de ikke driver med svindel. Det er jo ingen småbutikk, dette, sier Ståle Rysstad.- Forstår du reaksjonene fra flere hold?- Hvis dette er fra plantasjer med sertifikat, er det helt legalt og greit, og da skjønner jeg ikke reaksjonene, svarer investoren.I Oslo ble det brukt én millimeter tykk finér over 480 kvadratmeter. Til sammen blir dette 0,5 kubikkmeter trevirke, mens Søgne-hytta krevde 1,8 kubikkmeter teak - fire ganger så mye.- Vi forholder oss helst til gran og furu. Det kan vi, sier Gunnar Verås fra Optimera.vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no