I januar i fjor satte Roger Haugen i gang et prosjekt der han skulle slanke seg på bensinstasjonmat. Målet var å gå ned fra 166 kilo til 90 kilo ved å bare spise maten på Statoil-stasjonen han jobber på i Elverum.
— Jeg elsker pølser. Alle tror det er usunt, men det er alt tilbehøret som gjør det usunt, sa Haugen den gang.
Gikk ned 20 kilo
Han fortsatte derfor å spise pølser og hamburgere, men kuttet brødet, dressingen og rekesalaten. Han begynte også å spise frukt, salat og yoghurt, og fikk teste ut andre sunnere alternativer for bensinstasjonkjeden. I tillegg satte han i gang med trening.
— Det fungerte bra i starten. Jeg gikk ned 20 kilo frem mot sommeren, sier Haugen.Men da sommeren kom, startet problemene.
— Da ble treningen lagt på is, og jeg begynte å kose meg med øl, vin og masse god mat. Da gikk vekten veldig fort oppover, og jeg ga litt opp, sier Haugen.
Gastric bypass
I løpet av sommeren la han på seg alle de 20 kiloene han hadde jobbet så hardt for å ta av. I tillegg kom det på noen kilo til. Da han kom opp i 173,5 kilo, tok Haugen en avgjørelse om at nok var nok. Han bestemte seg for å ta en gastric bypass-operasjon.
— Det var en stor nedtur, men jeg føler ikke at jeg hadde noe valg. Jeg hadde høyt blodtrykk, søvnapne og så liten energi at jeg kunne sovne foran PCen på jobb. Når jeg var ferdig på jobb, måtte jeg bare legge meg. Jeg klarte ikke ta vare på barna mine og var redd for å dø, sier Haugen.
Han mener at det skal mye til for sykelig overvektige å komme ned i normalvekt, og å holde den, uten å ta en slankeoperasjon.
— Alle feite folk, som meg, vet hva som skal til for å gå ned i vekt. Men jeg tror det er en kobling som er feil der. Jeg ville veldig gjerne få det til selv, og jeg visste hva som skulle til for å slanke meg, men klarte det bare ikke. Jeg orket ikke gå å pine meg resten av livet, sier Haugen.
- Mulig, men vanskelig
Leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitet i Oslo, Jøran Hjelmesæth, gir Haugen delvis rett.
— Det er absolutt mulig for sykelig overvektige å slanke seg til normalvekt. Det er det flere som har fått til. Problemet er at det er veldig vanskelig å vedlikeholde vekten, sier Hjelmesæth.
En viktig grunn til dette er at kroppen går på sparebluss når den går ned i vekt.
— Kroppen vår er laget slik at hvis den går mye ned i vekt, så oppfattes dette som et faresignal, og kroppens signal for å fortelle at du er i fare, er at den gjør deg sulten. Samtidig er kroppen smart og setter seg på sparebluss og bruker mindre energi enn du tror den trenger, sier Hjelmesæth.
Det mange gjør feil hvis de har gått ned i vekt, er at de spiser flere kalorier enn nødvendig.
— Man skulle tro at en person som har gått ned fra 100 til 90 kilo skulle trenge ti prosent færre kalorier per døgn for å vedlikeholde vekten. Men fordi kroppen går på sparebluss, må du spise 20 prosent færre kalorier enn du gjorde da du veide 100 kilo for å vedlikeholde vekten, sier Hjelmesæth.
Prøver alt først
Han mener at det beste er å prøve å unngå kirurgi for å gå ned i vekt.
— Vårt utgangspunkt er at de skal ha prøvd alt før man får hjelp av kirurgi. Kirurgi er ikke ufarlig og kan gi blødninger, infeksjoner, tarmslyng, lavt blodsukker etter måltider, overflødig hud, og i verste fall død, sier Hjelmesæth.
- Hvordan kan ekstremt overvektige klare å gå ned i vekt uten operasjon?
— Mennesker er forskjellig. For noen som har slitt med overvekt i mange år, holder det å si en gang hva som skal til for å lykkes. Men for de fleste er dette vanskelig. De trenger hyppig og god oppfølging av ernæringsfysiolog, fysioterapeut, idrettsterapeut, psykolog, lege eller lignende, sier Hjelmesæth.
Men for noen er slankeoperasjon eneste utvei.
— Hovedmekanismen med slike operasjoner er at de hjelper deg til å spise mindre fordi du blir fortere mett og mindre sulten, sier Hjelmesæth.
Har gått ned 63,5 kilo
Etter at Roger Haugen gjennomførte gastric bypass-operasjon 18. oktober, har han gått ned 63,5 kilo.
— Jeg har fått et helt nytt liv. Før skuffet jeg ungene mine hver dag da jeg kom fra jobb, fordi jeg ikke orket å leke med dem. Nå er de glade for å se meg, og jeg orker å være aktive med dem. Jeg har utrolig mye mer energi, jeg er mer til stede når jeg er på jobb og det er gøy å være fysisk aktiv, sier 40-åringen fra Elverum.
Han har ikke hatt noen plager etter operasjonen så langt.
— Hittil har det kun vært positivt. Av og til har jeg lyst på mer mat enn jeg kan spise, men som regel regulerer det seg selv, sier Haugen.
Han spiser fortsatt bare bensinstasjonmat mens han er på jobb.
— Salaten spiser jeg som den er, mens jeg er forsiktig med tilbehøret til pølser og hamburgere. Også spiser jeg små porsjoner, sier han.
- Er du redd for å sprekke igjen?
— Ja, det er jeg. Men operasjonen gjør at det går mye lettere å spise lite, sier Haugen.
Hjelmesæth er generelt sett skeptisk til et kosthold basert på mye bensinstasjonmat.
— Som helseperson vil jeg ikke tilråde det, for hvis du spiser mye fett, sukker og salt, så øker du risikoen for hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Jeg anbefaler vanlig, sunt, norsk kosthold basert på grove kornprodukter, mye frukt og grønt og fisk, og et relativt begrenset inntak av kjøttprodukter, sier han.