— Spiral kan sørge for at et befruktet egg går til grunne. Det er i mine øyner et liv som går tapt. Det vil jeg ikke medvirke til, sier Haaland.

Hun føler dette rammer hennes integritet som lege og kristen om å ta vare på liv, ikke å ta liv.

Regjeringen vil i løpet av året gi legene formell reservasjonsrett mot å henvise til abort. Men denne retten vil ikke gjelde for å sette inn spiral eller henvise til assistert befuktning.

Spiral kan sørge for at et befruktet egg går til grunne

En kartlegging Aftenposten har gjort, viser at minst ni leger i Norge praktiserer spiral-nekt, selv om dette ikke er lov.

Slutter om nødvendig

— Blir dette satt på spissen overfor meg slik at jeg skal tvinges til å sette inn spiral, vil jeg gå over i en annen helserelatert stilling der en slik problemstilling ikke er aktuell. Eller om nødvendig slutte helt i helsevesenet, sier hun.

Hun har likevel ikke noe i mot å henvise sine kvinnelige pasienter til abort.

— Jeg har plikt til å informere kvinnen om inngrepets art og hvilke alternativer hun har til abort. Hun tar valget selv, og jeg formidler kun hennes ønske til sykehuset. Dette er ingen faglig begrunnet henvisning, sier Haaland.

Hun sier at det helt sikkert er de som kan plukke en slik etikk fra hverandre.

— Men jeg står for dette, sier Haaland.

- Livet er ukrenkelig

Haaland er 49 år og har i 21 år vært kommuneoverlege i Åseral. Hun er medlem i Syvendedags Adventistkirken. Det verdensomspennende kirkesamfunnet har fire menigheter på Sørlandet, blant annet i Mandal.

— Jeg betrakter livet som ukrenkelig, sier hun.

Haaland sier hun er i mot alle former for abort. Kun der mors liv er i direkte fare mener hun det skal vurderes, men at det heller ikke her er en absolutt fasit. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle. — Hva med graviditet som følge av voldtekt?

— Det er selvsagt vanskelig for kvinnen, men også her mener jeg abort er galt.

- Men gir du uttrykk overfor pasienter som du henviser til abort at du mener det er galt?

— Nei. Jeg skal være profesjonell i min legegjerning, og skal gi den informasjonen de har rett og krav på. Hva jeg mener holder jeg for meg selv, de er i en vanskelig nok situasjon, sier Haaland.

Forstår innføringen

Hun sier at hun likevel forstår at selvbestemt abort ble innført i 1978. — Ordningen kom i en tid der mange aborter ble utført i dårlig hygiene av kloke koner. Det var en håpløs situasjon.

Hun sier at det i Åseral er det to leger. I tilfeller der kvinner kommer for å få satt inn spiral, får hun kollegaen til å gjøre det.

— I de tilfeller jeg er alene og han er borte, sørger jeg for at andre leger i nabokommunene kan utføre handlingen, sier Haaland.

Møtes med respekt

Haaland sier at hun gjennom årenes løp aldri har møtt på problemer rundt sin holdning til spiral.

Det kan være noen har blitt skuffet over at jeg ikke setter inn spiral

— Det kan være noen har blitt skuffet over at jeg ikke setter inn spiral, men jeg har alltid møtt respekt for det jeg mener. På samme vis respekterer jeg leger og andre som har motsatt holdning, sier Haaland.

Fylkeslegen uten oversikt

Fylkeslege Kristian Hagestad sier at de ikke har noen samlet oversikt over leger som reserverer seg mot abort, sette inn spiral eller gi assistert befruktning.

— Vi ble for et par år siden bedt om å lage en slik oversikt av helsedirektoratet. Men ettersom flere kommuner ikke svarte på vår henvendelse ble oversikten mangelfull, sier Hagestad.

Han sier han er positiv at helseministeren signaliserer at det skal være offentlig hvilke leger som reserverer seg.

Det bør derfor også være kjent hvem som ikke henviser

— Den praksisen gjelder i dag på sykehuset der helsepersonell kan reservere seg mot å bistå til abortinngrep. Det bør derfor også være kjent hvem som ikke henviser, sier Hagestad.

Han forteller at gjennom de 23 årene han har vært fylkeslege aldri har vært praktisk problem for kvinner å få prevensjonen de ønsker eller å bli henvist til abort.

Fylkeslegen vil undersøke prevensjons-nekt

— Vi har aldri mottatt klager på at folk ikke har fått prevensjon eller utført abort. Men vi vil undersøke denne saken nærmere, sier assisterende fylkeslege Toril Hagerup-Jenssen.

— Vi kjenner Ann Margret Haaland godt. Hun er en dyktig og ryddig kommuneoverlege og allmennpraktiker. Men leger har ikke anledning til å privatisere disse spørsmålene. Vi har ikke grunnlag for å konkludere ut fra dette intervjuet, men vil relativt raskt undersøke saken nærmere. Vi må ha mer informasjon om forholdene i Åseral. Om legekontoret har felles pasientliste eller hver sin, om det foreligger en forståelse om behandling av disse pasientene, og viktigst: at pasientene blir ivaretatt, sier Hagerup-Jenssen, som legger til at det vil være opp til Helsetilsynet å gi sanksjoner.