— Det er en massiv snuoperasjon. Det er umulig at dette ikke rammer tjenestetilbudet, sa rådmann Jan Henning Windegaard da han orienterte politikerne under et ekstraordinært bystyre onsdag formiddag.

Lillesand endte i fjor med et underskudd på over 30 millioner kroner. Deler av underskuddet dekkes av oppsparte midler, men kommunen er nødt til å spare over 18 millioner kroner innen 2017 for å unngå å havne på den såkalte Robek-listen.

— Vi må adressere en innsparing på ti millioner i år, sa Windegaard.

Vil ha spareutvalg

Ifølge rådmannen var inntektssvikt og store uforutsette kostnader årsaken til fjorårets kjempeunderskudd. Tallene viser at sektoren for helse og kultur hadde et merforbruk på 14 millioner i fjor. Skolesektoren hadde et merforbruk på 4,4 millioner kroner.

Arbeiderpartiets Leif Vagle ba på vegne av opposisjonen om at det etableres et ad hoc-utvalg som skal finne mulige sparetiltak.

— Vi har ikke definert hvem som skal sitte i dette utvalget eller hvor stort det skal være, sa Vagle.

Ap, SV, Venstre og Sp stiller seg bak forslaget, som innebærer å komme fram til en rekke sparetiltak innen neste bystyremøte 6. mai.

- Høyre har ansvaret

Helge Røed (Ap) var klar på at det var Høyre, KrF og Frp som har ansvaret for den vanskelige situasjonen.

— Det er Høyre som styrer denne byen. Det er Høyre som i sine verv kan følge med fra time til time. Vi andre har ikke hatt den samme muligheten. Vi skal selvfølgelig være med på å ta ansvar, men det er dere som har hatt muligheten til å gjøre noe. Det har dere ikke maktet, sa Røed.

Andreas Brovig (KrF) mente Røed og resten av opposisjonen ikke kunne fraskrive seg ansvaret så lett.

— Vi har et spesielt ansvar som posisjon, men det er bystyret i sin helhet som har et ansvar for å løse den situasjonen vi er i. I vårt budsjett gjorde vi minimale endringer i forhold til rådmannens forslag, sa Brovig.

Beklaget overfor innbyggerne

Venstres Petter Toldnæs kalte situasjonen dramatisk.

— Vi beklager overfor innbyggerne at vi som opposisjonsparti ikke har vært tydelig nok til å rope varsku, sa Toldnæs.

Han mente løsningen på problemene må innebære både kutt i kostnader og økte inntekter.

— Vi vil vurdere åenten øke eiendomsskatten moderat eller fjerne bunnfradraget, sa Toldnæs.

Høyre, KrF og Frp har tidligere avvist økt eiendomsskatt som et mulig tiltak.

— Det vil ikke hjelpe oss videre. Vi er nødt til å gjøre langt større grep enn det. Vi er ganske sikre på at det må være mulig å effektivisere i en så stor organisasjon, sa Frps Arne Gulbrandsen.