Ifølge Statens helsetilsyn er formålet med å gi advarsel "å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven". Advarsel er den strengeste reaksjonen som gis før legen mister autorisasjon.

Reiso er 50 prosent fastlege på Tromøy i Arendal, 50 prosent kommuneoverlege i Arendal og var styremedlem ved Sørlandet sykehus i seks år fram til og med januarmøtet i år.

Sin første advarsel fikk han fra Statens helsetilsyn i juli 2012. Da hadde han brutt helsepersonellovens krav til faglig forsvarlig praksis ved å ha skrevet ut for mange medikamenter i gruppe A og B.

Alarmsymptomer

Den andre gangen dreide det seg om en pasient som har brukt Reiso som fastlege siden 2009. Helt siden 2010 registrerte Reiso at pasienten hadde problemer med heshet. Etter hvert hostet pasienten blod, og Reiso fant at lymfeknuten var forstørret.

Helsetilsynet mener dette er "alarmsymptomer" som skulle fått Reiso til å henvise pasienten til sykehuset for videre utredning, slik nasjonale retningslinjer viser.

Til tross for pasientens symptomer vurderte du situasjonen dithen at pasienten hadde infeksjoner fra halsen og du valgte å behandle pasienten med gjentatte antibiotikakurer

"Til tross for pasientens symptomer vurderte du situasjonen dithen at pasienten hadde infeksjoner fra halsen og du valgte å behandle pasienten med gjentatte antibiotikakurer, " skriver helsetilsynet til Reiso.

Over en periode på bare fire måneder ga Reiso pasienten fire antibiotikakurer, som ikke hjalp. Likevel fortsatte kurene:

"Både symptomene i seg selv, den manglende effekten av flere antibiotikakurer, tidsaspektet, samt legevaktens epikrise i 2011, burde ha alarmert deg og fått deg til å vurdere om det forelå noe mer enn en bakteriell infeksjon som årsak til pasientens halsplager", skriver helsetilsynet.

Dermed har Reiso brutt plikten til forsvarlig virksomhet etter helsepersonellovens § 4. Helsetilsynet velger å gi advarsel fordi Reiso både har handlet uaktsomt og påført pasienten en betydelig belastning. Det viste seg at pasienten hadde strupekreft. På grunn av Reisos handlemåte, ble diagnose og behandling svært forsinket.

Reiso klaget avgjørelsen inn for Statens helsetilsyn som fastholder sitt syn på saken og har oversendt den til helsepersonellnemnda som tar endelig avgjørelse.

Har beklaget

— Jeg har beklaget situasjonen for pasienten, sier Harald Reiso.

Han sier helsetilsynet har misforstått noe av handlingsforløpet, blant annet at han ikke var alene om å følge pasienten. Det var flere leger. Dette har han anført i sin klage.

- Hvordan gikk det med pasienten?

— Det vet jeg ikke ettersom pasienten har byttet fastlege.

- Hva føler du nå?

— Det er klart det er kjedelig for alle parter.

Kommunoverlegejobben dreier seg om andre ting enn diagnose og behandling i forhold til enkeltpersoner. Derfor mener jeg ja.

- Dette er andre advarsel på under to år, er du egnet til å fortsette som kommuneoverlege?

— Kommunoverlegejobben dreier seg om andre ting enn diagnose og behandling i forhold til enkeltpersoner. Derfor mener jeg ja.

Fylkeslege Anne Sofie Syvertsen i Aust-Agder sier Reiso er fullt ut i stand til å fortsette som kommuneoverlege så lenge han ikke har mistet sin autorisasjon.