KRISTIANSAND: Det var på KS-konferansen i Grimstad torsdag at forsker Thore Karlsen ved Agderforskning og Instituttleder Anne Lene Dale presenterte en sammenheng mellom barnehagedeltakelse og resultater i skolen, og ble gjengitt i både Fædrelandsvennen, NRK og andre medier på at «barnehagebarn gjør det bedre på skolen enn andre barn».
I går formiddag gikk KrFs Dagrun Eriksen ut med kritikk. Hun sa at hun aldri har opplevd forskere som på så usikkert grunnlag trekker en sammenheng og hun stilte seg spørrende til konklusjonene.
Eriksen får støtte fra en av landets fremste samfunnsforskere, professor Frank Aarebrot:
– En vits
– Dette er jo en vits. Ikke én av mine grunnfagsstudenter gjør så elementære feil etter et kort kurs i metodelære. Her har Agderforskning bommet på det helt elementære, sier Aarebrot, og fortsetter.
– Man kan ikke overføre tall fra en kommune til individnivå. Det går an å si at et miljø med mange barnehageplasser for ti år siden, har et miljø med bedre skolekarakterer ti år senere. Men det er totalt kortslutning, ut fra disse tallene, å si at det enkelte barn vil få bedre karakterer hvis det går i barnehage først, sier Aarebrot.
Det Agderforskning gjorde var å sammenligne barnehagedekning i 1999 med gjennomsnittskarakterer for avgangselever i grunnskole i 2009 i Agders 30 kommuner.
– Jeg har aldri ment å si at barnehagebarn blir bedre. Det kan vi ikke si. Vi har ikke undersøkt ett eneste barn. Men det vi kan si er at det er sterk samvariasjon mellom barnehagedekning og karakterer – og det gir grunn til å anta at det er en sammenheng, sier forsker Thore Knutsen.
Han legger til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har fulgt enkeltpersoner over flere tiår, og at SSB har konkludert med at de som gikk i barnehage gjør det bedre senere i livet. De har for eksempel høyere lønninger.
Viktige leverandør
Levekårsforskerne i Agder leverer for tiden viktige premisser til politisk nivå. Politikerne jobber aktivt for å få på plass en større satsing på levekår – for om mulig å få gjort kål på levekårsutfordringene i landsdelen.
– Da er riktig medisin helt essensielt. Hvis barnehagekonklusjonen er representativ, ville jeg vært meget skeptisk til Agderforskning. Muligens politikerne bør få inn uavhengige til å evaluere forskningen som gjøres, sier Aarebrot og trekker avslutningsvis fram danske storker.
– Det viser seg at det er flere barnefødsler i områder med mye stork i Danmark. Da ville kanskje Agderforskning sagt at storken kommer med barna, men årsaken er at det er flere fødsler på landet enn i byene – og at storken trives best på landet.