GRIMSTAD: — Jeg liker å gripe de muligheter som byr seg, sier Lene Langemyr (33).
Grimstad-jenta er nylig lansert som utfordrer til Ingebjørg Godskesen som førstekandidat for Fremskrittspartiet i Aust-Agder. Lykkes hun, kan hun nok en gang skrive første foran navnet sitt. Første mørke stortingsrepresentant fra Aust-Agder. Første kvinne som tillitsvalgt ved Norges største rekruttskole. Første mørkhudede hovedtillitsvalgt i en norsk forsvarsgren. Første mørke som leder i Frp, der hun har ledet Oslo FpU, Tromsø FpU og Troms FpU. Yngste leder av kontrollutvalget i Grimstad.
Vil prestere
— Hvorfor hele tiden først og yngst?
— Jeg har vel hatt et behov for å vise at jeg kan, at jeg duger til noe. Samtidig er jeg ikke redd for nye situasjoner, og har kanskje vært første kvinne noen steder fordi jeg trives i mannsdominerte miljøet. Jeg er rett fram og sier det jeg mener, sier Langemyr.
— Første mørkhudede, betyr det noe da?
— Bakgrunnen min preget meg mer enn jeg har likt å tenke over. Jeg har hele tiden følt for å si i fra, for å vise at jeg er norsk, sier Langemyr.
Hun er vokst opp i en norsk familie, som attpåklatt til tre eldre brødre og med stor kjærlighet til sine norske foreldre. I det siste har hun fått større behov for å finne ut mer om bakgrunnen sin.
33 år gammel satte hun seg godt til rette i sofaen med adopsjonspapirene foran seg for første gang.
— Det var en veldig spesiell opplevelse å tenke på at jeg ble forlatt som liten, en følelse av at jeg ikke var god nok til å være glad i. Tidligere preget det meg slik at jeg alltid strebet etter å være god nok. Jeg har kjent veldig på flink pike-syndromet, sier Lene Langemyr (33).
I en kurv
Få timer gammel ble Lene Langemyr lagt i en kurv utenfor et barnehjem i Delhi i India av en mor som ikke ønsket, eller ikke kunne, ta seg av henne. I Norge og Grimstad ventet et ektepar på sin etterlengtede datter.
— Det som overrasket meg da jeg leste papirene, var hvor omfattende jobb det var å adoptere også den gangen. Så var det spesielt å se hvordan de ble advart mot reaksjonene de kunne få ved å ha barn med mørk hudfarge. De ønsket virkelig å få meg, sier Lene.
Dette sto å lese i adopsjonspapirene Lenes foreldre fikk sent på 70-tallet:
"Kan man slett ikke tenke seg et mørkhudet barn i huset, bør man ikke ta den risiko det er med å adoptere et barn fra et annet land. Barna kan vise seg å være temmelig mørke i huden, og også at dette for små barns vedkommende kan være vanskelig å konstatere fordi dette i noen grad kan endre seg under oppveksten."
— Heldigvis har verden gått fremover siden dette ble skrevet, sier Langemyr.
Sentral i Oslo
I Norge og gjennom oppveksten har Lene vært rask til å ta lederposisjoner. I Oslo har hun vært byrådssekretær for Peter N. Myhre fra 2006 til 2009. Hun har vært leder av Fremskrittspartiets Ungdom i hovedstaden, og sittet i bystyret i Norges største by.
Hun har jobbet som rådgiver i NHO, men har også droppet ut fra videregående.
— Jeg kan mye, og har lært mye av politikken, men jeg skulle ønske jeg hadde studert mer, sier Langemyr.
Hun tar igjen noe som deltidsstudent nå, i tillegg til å være på jobbjakt. Men først og fremst arbeider hun for å ta førsteplassen i Aust-Agder Frp, slik at hun kan få heltidsjobb på tinget.
— Jeg kan nok være impulsiv, men dette er gjennomtenkt. Jeg har vært heltidspolitiker i flere år, og vet hva det handler om. Når jeg går inn for noe, så gjør jeg det hundre prosent, sier hun.
Langemyr påpeker at hun har et godt nettverk i Oslo, kjenner systemet og kjenner menneskene. Hun har vært sentral i hovedstadens samferdselspolitikk, og derfor triller det en T-banevogn rundt i Oslo med navnet Dolly - som i Lene Dolly Langemyr. Mellomnavnet fikk hun av pleierne på barnehjemmet i Dehli.
Mange utfordringer
— Men hva kan vi vente av deg som politiker?
— Det er en haug med utfordringer i landsdelen, men også et stort potensial. Levekårsutfordringene må tas sterkere tak i, sier Langemyr.
Det vil hun gjøre blant annet ved å få mer forskning og utvikling til Sørlandet. Hun vil arbeide for å få en attraktiv landsdel og tilrettelegge for suksess.
— Vi må få flere til å etablere seg. Flere lærlingplasser og bedre rådgivningstjeneste vil gi færre drop outs. Bedre infrastruktur vil gi flere bedrifter lyst til å etablere seg. Får vi slikt til, kommer vi inn i en god sirkel. Suksess smitter, fortsetter hun.
— Tidligere har du vist liberale holdninger, for eksempel til at homofile skal få adoptere. Er dette standpunkt du fortsatt har?
— Jeg har det. Men man må av og til legge personlige synspunkt til siden til fordel for hva flertallet vil man skal representere. Jeg er lojal mot vedtak i partiet. Det er slik man kan opptre som samlende.
Hun flyttet tilbake til Grimstad for et par år siden for å være nær venner og familie. Hun vil fortsatt bo i hjembyen, selv om hun er lysten på et politisk liv i hovedstaden - for det er politikk hun brenner for.
Ordførerstolen
— Det siste året har jeg følt en trang til å føle tilhørighet og ikke en rotløshet. Om det er et resultat av at min far døde dette året, vet jeg ikke, men noe måtte jeg gjøre, sier Langemyr. Hun trengte å finne seg selv.
— Jeg reiste alene rundt i Europa i en måned, uten noen fastsatt plan. Jeg fikk et perspektiv jeg trengte. Dette er det smarteste jeg har gjort, fortsetter hun.
Blant menneskene hun traff, var en politiker i Paris, som lot henne få prøvesitte ordførerstolen i Frankrikes hovedstad. Om det var der det kom, vet ikke Langemyr, men da hun dro hjem, sto flere ting klart for henne.
— Jeg var et helt nytt menneske, og hadde spesielt fått klarhet i at politikk er mitt kall. Det er dette jeg blir glad av å holde på med. Jeg jobber fordi jeg tror på et bedre samfunn, sier politikeren.