SONGDALEN: — Jeg hørte bare noe piping fra huset og skjønte ikke hva det var. Alt så normalt ut, forteller huseier Øyvind Eidså til Fædrelandsvennen.
Tirsdag formiddag var han på vei ned fra heia like ved huset sitt på Eidså for å spise, da han plutselig hørte en pipende lyd fra huset. Han ringte umiddelbart brannvesenet for å varsle dem. Klokken var da 12.30. Så langt var ingen flammer synlige.
Vinduene eksploderte
— Det var ikke noen flammer, men tett av røyk, forteller Eidså, som raskt gikk mot huset for å finne ut hva som skjedde. Da han nærmet seg huset eksploderte et par av vinduene på huset hans.
— Jeg skjønte det var mye varme inne i huset, så jeg trakk meg unna, sier Eidså, som først forsøkte å ta seg inn i huset for å berge noen av tingene. Han oppdaget fort at det var nytteløst.
Prøvde å berge tingene
— Jeg prøvde å få ut noe, men det nyttet ikke. Så forsøkte jeg å slukke brannen med en liten slange, men vannet var frosset, så det nyttet heller ikke, forteller Eidså, som ble stående som et hjelpeløst vitne til at barndomshjemmet og huset hans gjennom 55 år gikk opp i tett røyk og flammer like foran øynene hans.
På svært kort tid, sto huset overtent mens røyk og flammer veltet ut av eneboligen.
Brannmannskapet arbeidet i flere timer arbeidet med å slukke og etterslukke brannen, som til stadighet blusset opp og ga brannmannskapet en utfordring da det var knapt med vann i området. To tankbiler kjørte i skytteltrafikk for å sørge for tilstrekkelig med vann fra en bekk et stykke unna.
For Eidså var det hele fortvilende å se på.
— Det føltes som en evighet fra jeg ringte dem til de kom, og nå er det for lite vann. Det er det som er problemet, konstaterer han, mens røyken fortsatte å velte ut fra andre etasje.
Priser seg lykkelig over at ingen ble skadet
Eidså priser seg lykkelig over at ingen kom til skade da brannen startet.
Til alt hell oppholdt verken kone eller barn seg inne i huset da den voldsomme brannen startet. Eidså var selv sistemann til å forlate huset, før han returnerte for å finne det ulme av røyk.
Nå har han vanskelig med å ta inn over seg at alt de eide og hadde i huset er borte.
— Jeg tenker på alle bildene og alle minnene som er inne i det huset. En samler seg jo en del ting opp gjennom årene. Og akkurat nå har jeg ikke noen andre klær enn de jeg står i. Alt annet har gått opp i røyk, sier Eidså og forteller at han og resten av familien kommer til å søke husly hos foreldrene hans som bor like ved i tiden framover.
— Det har ikke sunket helt inn ennå, men det viktigste nå er at ingen ble skadet, verken folk eller dyr, og at det ikke skjedde på natta. Huset kan en jo alltid bygge opp igjen, sier han.